Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.2016, Qupperneq 54

Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.2016, Qupperneq 54
aði sterk en þessi grein færir rök fyrir þeirri tilgátu að hægt sé að bera fram veik fornöfn og fornöfn í afturbeygðri þolmynd í íslensku séu af því tagi. Almenn tilgáta greinarinnar er því sú sem haldið er fram í (9) og það sértilvik sem er til athugunar er (10). (9) Almenn tilgáta Fornöfn sem eru borin fram geta verið VF í skilningi Landaus 2010. (10) Tilgáta um íslensku Fornafnið í afturbeygðri þolmynd í íslensku er VF. Setning eins og (11) er dæmi um afturbeygða þolmynd.5 Margir íslenskir málhafar telja svona setningar vera tækar (sjá umræðu hjá Sigríði Sigur - jónsdóttur og Maling 2001a, Hlíf Árnadóttur o.fl. 2011, Höskuldi Þráins - syni o.fl. 2015). Þessi setningagerð einkennist af því að eini rök liðurinn er einfalda afturbeygða fornafnið sig og þetta fornafn krefst ekki setninga - fræðilegs undanfara. Út frá tilgátu okkar munum við þess vegna færa rök fyrir því að sig í (11) sé veikt fornafn í skilningi Landaus. (11) Svo var drifið sig á ball. Þó að við einblínum einkum á afturbeygða þolmynd á það sama einnig við um sig í samsvarandi germyndarsetningu, eins og (12a) þar sem drífa sig er notað í sömu merkingu og í (11); þar er sig einnig VF. Þegar veika for- nafnið hefur undanfara samræmist það honum í persónu og tölu, sbr. (12b–c). (12) a. Jón dreif sig á ball. b. Ég dreif mig á ball. c. Þið drifuð ykkur á ball. Almenna tilgátan í (9) er áhugaverð fyrir þær sakir að hún spáir því að sama aðgreining milli veikra og sterkra fornafna birtist bæði í ósögðum fornöfnum og í þeim sem eru borin fram. Slík greining er gagnleg að því Anton Karl Ingason o.fl.54 5 Nafnlaus yfirlesari spyr hvort sú setningagerð sem við nefnum afturbeygða þolmynd sé örugglega þolmynd. Slíkt fer einfaldlega eftir því hvernig þolmynd er skilgreind og sú skilgreining sem er valin, hver svo sem hún er, er ekki mikilvæg fyrir þessa grein. Aftur - beygð þolmynd hefur tiltekna eiginleika sem minna á hefðbundna þolmynd, s.s. hjálpar- sögnina vera og aðalsögn í lýsingarhætti, og þess vegna þykir okkur eðlilegt að nefna hana þessu nafni. Hefðbundin þolmynd, afturbeygð þolmynd og ný þolmynd eru þrjár ólíkar setningagerðir sem koma við sögu í greininni og þær heita svipuðum nöfnum vegna þess að þeim svipar hverri til annarrar að sumu leyti.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Íslenskt mál og almenn málfræði

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Íslenskt mál og almenn málfræði
https://timarit.is/publication/832

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.