Strandapósturinn

Ataaseq assigiiaat ilaat

Strandapósturinn - 01.06.1980, Qupperneq 70

Strandapósturinn - 01.06.1980, Qupperneq 70
réttina, þóttust menn sjá að hliðið væri hlaðið með útfalli. Augasteinar í kindum breyta um lögun verða flatir eða kúptir eftir því hvort flóð er eða fjara. Torf var alltaf rist með minnkandi tungli, þá var jarðvegurinn miklu seigari og torfurnar þoldu betur flutning, voru þéttari í sér og veittu betri vörn því vatn fór miklu minna i gegn um þær heldur en torf, sem rist var með vaxandi tungli, þar sem það var lausara í sér og veitti minna viðnám. Þegar farið var að hlaða eða steypa reykháfa var það gert með útfalli, þá átti reykurinn að sogast betur út frá eldstæðinu. Þegar fé var slátrað heima (heimaslátrun), var það gert með útfalli, þá fékkst meira blóð úr skepnunni, en blóð var einn mikilvægur þáttur í fæðuöflun heimilanna. Veðrátta fór eftir því í hvaða átt tunglkveikjan varð hverju sinni (tunglið sprakk út), til dæmis, ef tunglkveikjan varð kl. 12 (24) að nóttu, þá var vís norðanátt með kulda á því tungli og kafaldshríðum að vetrarlagi, en ef tunglkveikjan varð kl. 12 á hádegi, þá var vís sunnanátt og hlýviðri og var mikil trú á það hvar tunglið sprakk út. Þegar tungl var á fyrsta kvartili gátu menn séð á lögun þess og lit hvernig veðráttan yrði á því tungli, ef horn mánans voru hvöss eða tunglið var rautt var það merki þess að mjög stormasamt yrði á því tungli, ef það var bleikt á lit var það órækt merki um mikla úrkomu. Að sjálfsögðu var tunglið haft sem tímamælir í mörgum til- fellum samanber vísuna Þá þorratunglið tínætt er, tel ég það lítinn háska. Næsta sunnudag nefna ber, níu vikur til páska. Óskir manna og vonir áttu að rætast eftir því hvernig þeim var svarað í sumartunglið. Eflaust mætti geta um margt fleira í sambandi við tunglið þennan næsta nágranna okkar jarðarbúa, en nú eru menn búnir að stíga fótum á þennan himinhnött er áður virtist svo fjarlægur og við nánari kynni verður allskonar gamall átrúnaður og sér- viska léttvæg fundin, en sumt af því sem hér er umgetið að framan á enn ítök í hugum sumra manna og flóð og fjara eru staðreynd, sem ekki verður framhjá gengið. 68
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.