Strandapósturinn

Ataaseq assigiiaat ilaat

Strandapósturinn - 01.06.1984, Qupperneq 68

Strandapósturinn - 01.06.1984, Qupperneq 68
sums staðar sett á ranga staði, ártöl mörg skökk og hvergi er vitnað í heimildir.“ Þó að lærður jarðfræðingur og frægur vísindamaður á því sviði eins og dr. Þorvaldur Thoroddsen gefi Eldfjallasögu Hall- dórs Jakobssonar lága einkunn, er það á allan hátt eðlilegt og ekkert undrunarefni. Bók sýslumanns er samin um miðja 18. öld af leikmanni í jarð- og eldfjallafræði, sem í mörgu var rösulvirk- ur, auk þess var sagan fyrsta rit sinnar tegundar hér á landi og því ekki við nein skrif fyrri manna að styðjast. Halldór sýslu- maður samdi og skrifaði töluvert fleira en Eldfjallasöguna eina, hefur sumt af því verið birt á prenti, en hitt er geymt í hand- ritasöfnum (fB, Lbs. og JS.). Hann var maður ofsafenginn í skapi, reiðigjarn og drykkfelldur sem fyrr er sagt, einnig var honum hið mesta mein í því hve sambúð þeirra hjóna fór lengstum fram með miklum óhægindum. Ástríður kona hans sögð sínk, fégjörn og óþíð í skaplyndi, enda voru þau löngum ósátt og kenndu flestir henni meir um það. Er til dæma haft um samlyndi þeirra, að einhverju sinni er þau deildu hart í rekkju sinni þoldi sýslumaður ekki mátið, hótaði að ganga frá henni og hljóp út undir bert loft á nærklæðum einum. Frost var veðurs og kólnaði honum brátt, svo hann sá það ráð vænst að hörfa inn aftur og vildi þá undir klæðin hjá konu sinni á ný. Hún spyr: „Hver fer þar?“ „Andskoti þinn,“ segir hann. , Já, já, er kaldur og kemur þó úr eldinum,“ varð Ástríði þá að orði. Þegar sýslumanni barst bréf séra Jóhanns í Árnesi, sem fyrr getur, bjóst hann norður á strandstaðinn sjóveg til Ófeigsfjarðar. Þá er hann var ferðbúinn bað Ástríður hann þess að gæta sín nú vel, en því var hún eigi vön þótt langt og erfitt ferðalag stæði fyrir dyrum. Kvaðst hún ætla, að þessi för yrði honum til mikils ótíma nema alls hófs væri gætt. Á Engines kom sýslumaður 2. október og var þá við tólfta mann. Dvaldi hann þar í fimm daga og var kyrrt og gott veður þrjá hina fyrstu, en hvessti og versnaði síðan. Voru gerð tjöld úr seglum skipsins, bornar þar í kistur og fleira, sem bjargað var af strandinu. Sýslumaður lét strax í upphafi leita að líkum skip- verja og fundust alls níu að því er sumar heimildir telja, en aðrar 66
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.