Aldamót - 01.01.1898, Qupperneq 143

Aldamót - 01.01.1898, Qupperneq 143
hendi, en metaskálar í hinni. „Felmtrað skalf sem fis í vindi fjallið alt frá neðstu rót“ (161). Svo eiga þeir þrír tal saman ,, um dauðans, lífsins leyndardóma, lögmál guðs og frelsarann“ (162). Móses tekur þá við metaskálunum og leggur steinspjöldin á metin; seig þá skálin niður, svo skall í berginu (163). þá leggur Elías kefli sitt með spádómunuin um frelsarann úr gamla testamentinu á inetin, og verða skálarnar þá aftur jafn-þungar. En Móses bætir sverðinu —„refsi- sverði drottins dóma“-—-við sín megin, og verður þá skálin hans aftur þyngri. Tekur þá frelsarinn kross- tré úr kyrtilskauti sínu og leggur í skál Elíasar: „Létt varð stál og steinn í móti, strax í loft upp skálin fló; krossinn skall í gráu grjóti, gneistaflug úr bergi sló.“ Verður svo trékrossinn alt í einu að gullkrossi (164). þetta er alt nokkuð stórkostlegt og ólíkt hinni einföldu frásögu nýja testamentisins, þar sem minstu atvik í lífi frelsarans bera á sér veruleikans stimpil. Skáldið hefur ætlað að auka lotninguna fyrir persónu frelsarans með því að bæta þessum eldgamla heilaspuna, sem fyrir löngu er gleymdur og grafinn og aldrei gjörði kristindóminum nema ilt eitt, inn í frásögu nýja testa- mentisins. En það var ekki heppilegt og er svo langt frá að ná tilgangi sínum, að þeim mönnum, sem nokk- uð er gjarnt til að efa guðspjallasöguna, hlýtur að koma til hugar við lesturinn: Svona ævintýri er þetta nú lík- lega alt saman. — þegar systur Lazarusar sitja yfir honum veikum, heyra þær barið að dyrum (178), halda þær, að Jesús sé þar kominn, en það er þá dauðinn. Jesús er þá langt burtu með lærisveinum sínum. þá er svipur Lazarusar látinn fljúga gegn um salinn, þar
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172

x

Aldamót

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Aldamót
https://timarit.is/publication/250

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.