Réttur


Réttur - 01.06.1947, Qupperneq 24

Réttur - 01.06.1947, Qupperneq 24
96 RÉTT UR var sannað fyrir gervöllum heimi. I 7 ár þorðu amerísk yfirvöld ekki að framkvæma dóminn, sakir mótmæla al- þýðunnar um víða veröld. í 7 ár biðu þessir saklausu menn dauðadæmdir í fangelsum Bandaríkjanna. Loks 10. ágúst 1927, — sama dag og Stephan G. Stephansson deyr, — er aftaka þeirra ákveðin. 22. ágúst 1927 myrti svo amerísk réttvísi þá. — Öll veröldin andmælti dómsmorð- inu. Enn var mannkynið svo tilfinninganæmt fyrir glæp, frömdum gegn tveim saklausum einstaklingum að sam- vizka þess reis upp til að brennimerkja hina háu dóms- morðingja í Bandaríkjum Norður-Ameríku. — Nazism- inn hafði með múgmorðunum ægilegu enn ekki deyft svo samvizku mannkynsins og búið svo í haginn fyrir auð- vald Ameríku, að það gæti framið illvirki sín, án þess móti væri kvakað. „Mammonsríki Ameríku" hafði vaxið og eflst að auð og grimmd frá því Matthías Jochumsson um aldamótin gaf Bandaríkjunum þetta nafn. Formyrkvun í hugum og kvíða í sálum hefur það alla þessa tíð reynt að skapa í kringum sig, utanlands sem innan. Til þess hefur það notað blöð sín og útvarp, auð sinn og ógnun með dráps- tækjunum. Hafi róttæk stórmenni sem F. D. Roosevelt slysast í forsetastól gegn vilja þess, hefur það rægt hann sem „rauðann“ og eyðilagt verk hans að honum látnum. Nú hyggst hið forríka auðkýfingaveldi að ógna öllum heimi, — en í sínu eigin landi er það ekki einu sinni ör- uggt, þó oft líti þar dökkt út. Á slíkum tímum er gott að minnast niðurlags Stephans G. á kvæðinu um „Eugene Debs“: „Ef að virðist tvísýnt tíða tafl: hvort lömbin sigri refinn, öll er myrkvast efa og kvíða Ameríka — Debs skal kveða inn í tímann vilja og von — enn er sú ei yfirgefin,
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104

x

Réttur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Réttur
https://timarit.is/publication/319

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.