Orð og tunga - 01.06.2011, Blaðsíða 21

Arne Torp
Islandsk og strilemál - antidansk?
Fonologiske pamllellutviklinger i islandsk og sorvestnorsk
sett i et nordisk perspektiv
1 Innledning
Utgangspunktet for denne artikkelen er en del konsonantendringer
som er felles for islandsk og en del sorvestnorske mál (jf. pkt. 5). De
fleste (men ikke alle) endringene fins ogsá i færoysk, og det ser ogsá
ut til at i alle fall noen av dem kan ha eksistert i norn pá Orknoyene
og Shetland (jf. Barnes 1998:17).
Det sporsmálet mange har stilt seg, er om disse endringene skyldes
pávirkning den ene eller andre veien etter landnámstida (jf. Chapman
1962), eller om de skyldes indre tendenser i det talemálet utvandrerne
hadde med seg fra Skandinavia (jf. Hreinn Benediktsson 1963 og Ul-
vestad 1964). Den som har drofta disse problema grundigst, er trulig
Helge Sandoy (jf. Sandoy 1994 og 2003), som bl.a. nevner at ifolge
Landnama kom 42 % av islendingene fra Sorvestlandet og 42 % fra an-
dre deler av Norge og 16 % fra Danmark og Sverige (Sandoy 2003:83;
innflyttere fra vesterhavsoyene er ikke skilt ut som egen kategori).
Ut fra disse talla virker det rimelig at sorvestnorsken kan ha gitt det
storste bidraget til den spráklige smeltegryta som de fleste antar má
ha eksistert i utvandrersamfunna.1
1 Hreinn Benediktsson (1961-62:103) antar f.eks. at det skjedde "a far-reaching lev-
elling of pre-existing differences" i den forste tida rett etter landnámet.
Kristján Ámason (2003:249) mener derimot at det eksisterte et slags fellessprák
for utvandringa til Island, og at det derfor er "safe to abandon the mixture theory
for the much more promising assumption that one variety, spoken by a special
group or elite, was adopted as the basis for the Icelandic standard".
Orð og tunga 13 (2011), 11-35. © Stofnun Áma Magnússonar í íslenskum fræðum,
Reykjavík.