Orð og tunga - 01.06.2011, Blaðsíða 34

24
Orð og tunga
6.1 Preaspirasjon av lange ustemte plosiver
Et fenomen i moderne islandsk som i alle fall i de fleste skandinavers
orer er ganske páfallende, er preaspirasjonen av gamle lange ustemte
plosiver; f.eks. hattur [hahtYr], jf. hatur [ha:tYr]. I artikkelen "Remains
of a submerged continent" (2001) setter Gunnar Olafur Hansson fram
en hypotese om at preaspirasjon kan ha eksistert i nordiske sprák sá
langt tilbake som i sein urnordisk (op. cit. 158), og at preaspirasjonen
i moderne islandsk dermed ikke representerer noen innovasjon i det
hele tatt, men tvert imot en arkaisme, og han har ogsá et kart som vi-
ser forekomst av preaspirasjon i diverse dialekter i Skandinavia (op.
cit. s. 160). Dette er en interessant hypotese, men jeg vil likevel i det
som folger anta at preaspirasjon ikke er sá gammel som Gunnar Óla-
fur Hansson mener, og jeg vil derfor se pá den som en innovasjon som
forekommer pá ulike steder og til ulike tider og i ulikt omfang innafor
det nordiske omrádet.7
Jeg har ikke grunnlag for ta stilling til alle de forekomstene av pre-
aspirasjon som Gunnar Ólafur viser pá Skandinavia-kartet s. 160 i
artikkelen, men i alle fall i ett av de omrádene han nevner i Norge,
er det velkjent at den er omtrent like tydelig som pá Island, og det er
i Nord-Gudbrandsdal (jf. Oftedal 1947:232). Et annet karakteristisk
trekk ved denne dialekten i forhold til all annen norsk er en spesiell
arkaisme, nemlig bevart opposisjon mellom korte og lange stavelser.
Dette betyr i praksis at man her finner eksempler pá distinktiv oppo-
sisjon mellom kort og lang konsonant (og vokal, som ellers i norsk);
f.eks. las, pret. [las] mot lass n. [las:] (= norr. hlass); las, n. [lo:s] (= norr.
lás).
Det er imidlertid begrensa hvilke konsonantkvaliteter som fore-
kommer báde i kort og lang versjon i nordgudbrandsdalsk; f.eks. er
lang n og / palatalisert i mange omgivelser, mens de tilsvarende korte
konsonantene ikke er det, og dermed blir kvantiteten her ikke dis-
tinktiv pá samme máte som ved s, som er kvalitativt lik báde som
kort og lang. Ved ustemte plosiver kan en dermed tenke seg at preas-
pirasjonen kan fungere som kvalitativ markering av lang konsonant;
jf. ordpar som lok, n. [lok] mot lokk, m. [lohk] (< norr. lokkr) og lák, adj.
[lo:k] (< norr. lákr; jf. mod. isl. lakur), der preaspirasjonen i lokk er fo-
netisk atskillig mer páfallende enn den korte vokalen ilok-i alle fall
for folk utenfor Nord-Gudbrandsdalen!
7 Hreinn Benediktsson setter ogsá opp -/+ voiced som distinktivt trekk for p, t, k: b,
d, g i norront/gammalislandsk (jf. Hreinn Benediktsson 1972:168-171).