Orð og tunga - 01.06.2011, Blaðsíða 25

Arne Torp: Islandsk og strilemál - antidansk?
15
Hge omráder, for eksempel i form av varierende grad av sprákkontakt
(jf. pkt. 7-9).
4 Sonoritet
En sentral tanke i denne artikkelen er at islandsk og i noe mindre grad
sorvestnorsk oppviser en tendens til á forsterke konsonanter i rimstil-
ling. Dette er inspirert av den ovennevnte artikkelen av Kristján Ár-
nason (1990; jf. neste punkt), men jeg skal ikke gjore Kristján ansvarlig
for den relativt dristige videreforinga av hans ideer som jeg tillater
meg her.
Det sonoritetshierarkiet for en del islandske konsonanter som er
gjengitt nedenfor, har jeg henta hos Kristján Árnason (2005:165) (b, d,
5 + [X] og M har jeg lagt til her):
sterkere / mindre sonore
plosiver
p, t, k (ustemte)
(b, d, g) (stemte; fins ikke i moderne islandsk)
frikativer
f p, [X] (ustemte)
v, ð, [y] (stemte)
sonoranter
r, l, n, m (ustemte/stemte)
svakere / mer sonore
Min idé er altsá den at islandsk og til dels sorvestnorsk oppviser en
"langtidstendens" ("drift") som bestár i at konsonanter i postvokalisk
stilling har hatt en tendens til á bevege seg oppover i dette skjemaet,
dvs. bli "sterkere", eller for á si det pá en annen máte: mer ulike voka-
ler. Dette innebærer bl.a. at stemte konsonanter kan bli ustemte og at
frikativer kan bli plosiver. Dette skal vi se mange eksempler pá etter
hvert. I andre nordiske sprák ser vi til dels en helt omvendt tendens,
som har slátt sterkest ut i dansk. Dette mener jeg sosiolingvistisk kan
ha sammenheng med ulik grad av sprákkontakt i de to aktuelle om-
rádene (mer om dette i pkt. 7-9).