Strandapósturinn

Ataaseq assigiiaat ilaat

Strandapósturinn - 01.06.1984, Qupperneq 25

Strandapósturinn - 01.06.1984, Qupperneq 25
Kjós var lítil slægnajörð, tún lítið, þýft og grjót að heita mátti i hverri þúfu í heimatúni. Aftur á móti var Húsatúnið að mestu slétt. Búið var því frekar litið, álíka því sem víðast var á fyrsta og öðrum tug aldarinnar. Sauðland var gott og bætti það mikið úr. Beitarhús voru út undir Kleifunum sem á voru hafðir eingöngu sauðir þá er ég man fyrst til mín. Svartur forustusauður, með bjöllu í horni, sem klingdi í, hélt hópnum saman þegar með þurfti og óveður var í aðsigi. Þeir voru föngulegir og lagðprúðir og miklir til frálags þegar þeim var slátrað á haustin, mörinn úr þeim var stór og drifhvítur sem þótti mikils um vert á þeim árum. Þeim smáfækkaði og harðgerðar ær komu í þeirra stað, uns þeir með öllu hurfu en það var ekki fyrr en eftir 1924—5 þegar fleiri ær gengu með lömbum yfir sumarið og fækkaði í kvíum uns því að öllu lauk að færa frá. Tek ég svo upp þar sem frá var horfið. Ekki man ég til að pabbi fengi slægjur að, hefði þó ekki staðið á að fá þær í Reykjarfirði, þar voru að segja mátti óþrjótandi útengi. Ekki man ég að heylaust yrði heima þann mikla snjóavetur, 1910, né endranær. Það var gengið vel um slægjur, allt kroppað sem ljá á festi. Pabbi var manna greiðviknastur og hjálpfús. Hann vann á þá lund að sem minnst bæri á, með fjasleysi og hógværð. Á hitt er vert að minnast að það voru margir sem sáu hve velvirkur hann var og skilaði sínu dagsverki engu að síður, þó ærinn tími færi í að fága smíðið. Mitt í hásumarsblíðunni dró upp dökþa bliku er styrjöldin braust út sumarið 1914 með öllum þeim ógnum sem henni fylgdu. Hefur nokkuð orðið aftur eins og það áður var eftir að sú hildi var háð? Smám saman fór að syrta í álinn. Afleiðingar styrjaldarinnar komu æ meir í ljós með hækkun á öllum nauðsynjum og vöru- vöntun. Eylandið við hið ysta haf fór síst varhluta af skipstöpum og mannfórnum. Uggur og ótti heltóku marga sem áður höfðu lifað áhyggjulitlu lífi. Þar við bættist versnandi árferði. Þegar líða tók á vetur, 1915, gerðist kuldinn bitur og fór að bera á íshroða en snjór var ekki mikill. Heilsufar var afleitt. Lungna- bólga gekk sem farsótt og varð flestum þeim sem hana fengu að 23
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.