Læknaneminn


Læknaneminn - 01.04.1995, Qupperneq 44

Læknaneminn - 01.04.1995, Qupperneq 44
ORSAKIR BLÓÐHÆGÐA Blæðing frá efri hluta meltingarfæra 10 % Blæðing frá smágimi 5 % Blæðing frá ristli og endaþarmi 85 % Tafla 2. Orsakir blóðhægða, um 11% blóðhægða hafa óþekkta orsök. Æðamisvöxtur og ristilpokar verða síðan alls- ráðandi hjá sjúklingum 60 ára og eldri (63%) (5). Sjaldgæfari orsakir eru fjölmargar en í töflu 3 eru aðeins nefndir þeir sjúkdómar sem vel eru þekktir sem orsök blóðhægða. Æðamisvextir eru eins konar hrömunarbreyt- ingar í æðum slímubeðs (submucosa) þarmanna. Æðarnar eru óeðlilega þunnar en auk þess þandar og aflagaðar (Mynd 2). Sjúkdómurinn var lengi van- greindur enda erfiðleikum bundið að greina æðamisvöxt við vefjaskoðun. Með tilkomu þarma- æðamyndatöku upp úr 1970 varð ljóst að um algen- ga orsök blóðhægða er að ræða ekki síst hjá eldra fólki (5,6). Æðamisvextir eru aðallega staðsettir á svæði arteria ileocolica (80%), þ.e.a.s. í botn- og risristli (7) og finnast í tjórðungi heilbrigðs fólks yfir sextugt (7). Þeir eru orsök 20-25% blóðhægða hjá fólki eldra en 60 ára (5,8). Blæðingar frá æðamisvöxtum eru tíðari hjá sjúklingum með þrengingu á ósæðarloku (aorta stenosis) en ekki er vitað af hverju (9). Mynd 1. Ligamentum ofTreitz (Musculus suspensorius duodeni). Feneis. Mynd 2. Æðamisvöxtur (angiodysplasia). Mynd gerð m.þ.a. sprauta trjákvoðu (resin) í œðarnar. Mynd 3. Gyllinœð, mynd tekin í endaþarmsspeglun Ristilpokar eru útbunganir á ristli vegna veik- leika í ristilvegg þar sem æðar (vasa recta) fara í gegnum vöðvalag ristilsins. Blæðing verður þegar gat rifnar á vasa recta í ristilpokanum (2). Fyrir tíð æðamisvaxta voru ristilpokar taldir algengasta orsök blóðhægða en nú greinast æðamisvextir í auknum mæli. Samkvæmt Boley 1977 eru ristilpokar orsök 43% blóðhægða og væntanlega mun hlutur æðamis- vaxta aukast á komandi árum (6). Ristilpokar verða algengari með aldrinum og sjást hjá 30-50% fólks yfir sextugt (10). Talið er að 3-27% sjúklinga með ristilpoka blæði fyrr eða síðar (11). Þrír fjórðu af blæðingum vegna ristilpoka eiga rætur sínar að rekja til risristils enda þótt 90% ristilpoka séu í fall- og bugðuristli (6). Ekki er aukin blæðingartíðni við ristilpokasótt (diverticulitis) (12). Gyllinæð (innri) eru útvíkkaðar bláæðar rétt innan endaþarmsops (Mynd 3). Blæðing verður er 42 LÆKNANEMINN 1. tbl. 1995 48. árg.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140

x

Læknaneminn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Læknaneminn
https://timarit.is/publication/1885

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.