Úrval - 01.02.1979, Qupperneq 76

Úrval - 01.02.1979, Qupperneq 76
74 ÚRVAL ^Úr tieimi læknavísiijdanqa FÆÐANDI KONUR: STANDIÐ I FÆTURNA! Konur, sem standa uppréttar á fyrsta stigi fæðingarinnar verða fyrir minni ðþægindum og fæða fljótar heldur en þær sem liggja í rúmi. Þetta er niðurstaða rannsóknar og tilrauna, sem gerðar voru í 11 fæðingarstofnunum í sjö löndum, að undirlagi The Latin American Center of Perinatology and Human Develop- ment í Montevideo í Úrúgvæ. Alls náði rannsóknin til 324 kvenna, og leiddi 1 ljós að fyrsta stig fæðingarinnar — víkkunartímabilið, þangað til leghálsinn er fullopinn — tók að meðaltali 135 mínútur hjá þeim, sem vom á rjátli meðan á þessu stóð, en 180 mínútur hjá þeim, sem lágu út af. Hjá þeim konum, sem voru að fæða í fyrsta sinn var meðaltími fyrsta stigs 147 mínútur á móti 225 mínúturm hjá þeim, sem lágu. Aðeins ein kona af þeim 181, sem stóðu í fæturna á fyrsta stigi fæðingar- innar, þurfti á tangarhjálp að halda, en ellefu afþeim 143, sem lágu. ÞAÐ ER FÉLAGSLEG HEGÐUN AÐ MATAST Venjulega er svengd ekki megin- ástæðan til þess að við borðum, segir Gilbert A. Leveille, læknir, stjórnar- formaður fæði- og næringardeildar Bandaríska rannsóknarráðsins (Vísindaakademíunnar). I vestrænu samfélagi er meginhvati máltíðarinnar fólgin í lokkandi útliti og bragði matarins, og félagslegu umhverfi yfirleitt, segir Leveille læknir. Hádegismaturinn er orðinn hluti af starfslegri hegðun, en kvöld- maturinn er symból fjölskyldunnar. Morgunmatinn verðum við iðulega að borða í einrúmi, án þess að deila honum með öðrum, og það er að líkindum ein af ástæðunum til þess, hve gjarnan honum er sleppt. Richard Gladstone, aðstoðar- prófessor í kllnískri sálarfræði við læknaskólann í Harvard tekur í svipaðan streng: Það sem mestu má.li skiptir í sambandi við matarvenjur okkar er af félagslegum toga spunnið. Það er fullkomlega eðlilegt að borða af öðrum hvötum heldur en hungri. Það er mjög mikilvægt að deila mat með öðrum. Skortur á félagsskap er menn matast er veigamikil ástæða til þess, að þeir sem eru einir láta undir höfuð leggjast að borða. Það er mjög algengt að uppgötva, að þeir, sem misst hafa sína nánustu missa alla löngun til að borða. Erfðavenjurnar eru mjög mikilvægar til þess að regla verði á matarlystinni. Líklega geta flestir fundið hjá sjálfum sér, hve oft þeir hafa tekið
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.