Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1867, Qupperneq 71

Skírnir - 01.01.1867, Qupperneq 71
FBJETTIR. 71 ítftHn. ítalir börSust vi8 Lissu. Um sama leyti fóru Austurríkismenn a8 hafa her sinn á hurt norSur, en Albrecht hertogi var farinn til forustu fyrir norSurhcr keisarans. Me8 Cialdini og Austurríkismönnum ur8u litlir athur8ir a8rir, en a8 Italir skutu ni8ur hryggjukastalann vi8 Borgoforte, en hinir hurfu eptir J»a8 á burtu, a8 virkjunum sprengdum í lopt upp. Cialdini ijet nokku8 af her sínum setjast um Mantúu, en hjelt svo lengra upp í Iandi8. Hjer var lítil sem engi fyrirsta8a af li8i hinna, og jjann 24. júlí var Cialdini kominn nor8ur fyrir Feneyjahorg, en j)ann dag gekk stjórnin a8 bo8um Napóleons keisara fyrir hönd Austurríkiskeisara um vopnahlje i átta daga. þa8 var8 enn lengt um a8ra átta og i2. ágúst (e8a 13.) tókust samningar um fri8. Me8an á hljenu stæ8i e8ur samningunum skyldu hvorutveggju halda jþeim herstöSvum er þeir höf8u á Feneyjalandi, en um Tyról var þaS skili8 til, a8 Viktor konungur skyldi kveSja jiá aptur þegar me8 sjálfbo8ali8i3, Gari- baldi og Medici; því hvorki Prússar e3a Napóleon vildu sty8ja kva8ir ítala til su8urhluta j?ess lands,1 J>egar loks gekk saman til friSar (3. okt.) var þa3 í upphafi sáttmálans, a3 Frakka- Garibaldi sárnaði mjög, er hann fjekk þessi boð frá stjórninni. |>remur dögum áður hafði hann ávarpað lið sitt með þakkarorðum fyrir örugga fram- göngu og þrautgæði, svo illa sem það heffei verið úr garði gert að vopnum og öllum búnaði. Hann minnist þess, að menn sínir haii unnið sigur í tíu bardögum, og Ijet í Ijósi traust sitt, að þeim myndi gefast færi á meiri afrekum fyrir Italíu. Hann hefir líklega treyst þvi, að Italir myndi eigi ganga að friðarkostunum. Boðabrjefi Bicasolis svaraði hann með einuorði: ^obbedisco" (þ. e. jeg hlýði.) þá erhann hafði lesið brjefið mælli hann: «og þetta, eptirað svo mik,lu blóði cr út hellt!» jjegar hann hafði mælt fyrir við hersforingja sína um apturhaldið, ávarpaði hann menn sína þessum orð'um: «1859 vorum vjer 30 að tölu, 1860 1000 og í ár urðum vjer 30 þúsundir, en sá mun koma tíminn, að vjer verðum laldir hundrað þúsundum saman. Börn mín! Italía trcystir yður, vesalings Italia, er eigi nær að vakna til nýs lífs, fyrr en þjófarnir og landráðamennirnir eru hraktir burt af landi. Sjálfboðaliðar! lifið nú heilir allir saman!« f>að er sagt, að margir liti votum augum eptir Garibaldi er hanu fór burt, þvi allir vissu hversu þungt honum fjell, að verða að hverfa aptur við svo búið.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.