Menntamál - 01.04.1960, Qupperneq 64

Menntamál - 01.04.1960, Qupperneq 64
50 MENNTAMAL fremur verður kennarinn að greina milli töluskilnings, (t. d.: Hve mörg börn standa hér?) og tölunotkunar (t. d.: látið 7 börn koma hingað). Hvorttveggja verður að æfa. Hljóðfallstalningu mætti kannski nefna, þegar börn eru látin telja upphátt, með áherzlu á annarri eða þriðju hverri tölu, og stutt þögn á eftir þessum tölum, t. d. 1, 2, 3, + 5, 6, o. s. frv. 1, 2,; 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 o. s. frv. Fyrst er sjálfsagt að nota hluti eða reikningstákns- myndir við þessa talningu eins og almenna talningu. Eigi skal byrja á svona talningu, fyrr en börnin eru leikin í almennri talningu. Börnin geta talið eitt og eitt eða í kór. Þarna sem annars staðar verður að leggja áherzlu á fjölbreytni í vali verkefna á því, sem telja á. Nota ætti kúlugrind eða vegg- töfluna við þessar æfingar. Nokkur hluti töflunnar þyrfti að vera rúðustrikaður. Svartur grunnur með ljósrauðum línum, eða grænn grunnur með hvítum eða gulum línum. Þessar æfingar er góður undirbúningur fyrir raðtölu-taln- ingu, sem er undirstaða margföldunar. Gott er að byrja nokkuð snemma á því að láta börnin mæla eitthvað, er þau telja. T. d. hve mörg skref er gólfið í skólastofunni á lengd, og hve mörg fet á breidd? Síðar mæla þau með nákvæmum mælieiningum Eins og sýnt hefur verið hér að framan, kemur margt til greina, þá er leggja á dæmi með eintómum tölum fyrir yngstu nemendur. Eftirfarandi er sett hér sem dæmi um meðferðina. Röðin getur gjarnan verið hin venjulega, en hafa skyldi fast í huga, að æfa ber mest erfiðustu talna- samböndin. Það er t. d. erfiðara að leggja saman og draga frá ólikar tölur en líkar. Auðveldust er samlagning tveggja jafnstórra talna. Þannig er 5 -f 5 eða 2 + 2 léttara en 1 + 3, og 8 + 8 miklu léttara en 8 + 5. 14^- 5 er töluvert erfiðara en 16-+$. Á grundvelli víðtækra skýrslna um rannsóknir á reikn- ingsskekkjum barna, hafa verið sett upp í kerfi eða röð
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120

x

Menntamál

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Menntamál
https://timarit.is/publication/376

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.