Árbók Háskóla Íslands

Ukioqatigiit

Árbók Háskóla Íslands - 02.01.1929, Qupperneq 97

Árbók Háskóla Íslands - 02.01.1929, Qupperneq 97
97 ö. Sólin jaín-þétt í sér. Ef sólin hefði verið úr bráðnu efni og því öll nokkurn veginn jafn-þétt í sér, mvndi sólsljarna, sem nálgaðist hana nægilega mikið, hafa þau aðdráttaráhrif á hana, að hún yrði fyrst að sporöskju, síðan að aflangri vindillaga totu, þá að »púlserandi«, aflangri mynd, sem á kæmu hólar og lægðir, og myndi hún svo slitna í sundur um lægðirnar í 1 stærri og 3 minni hnetti, sem i stærðahlulföllum sinum eru alls ólíkir sólunni og reikistjörn- um hennar. Pella kemur því alls ekki heim við það, sem orðið er; og þvi er hin tilgátan líklegri, að aðalmegin efnis- ins han verið samanþjappað i þungamiðju sólar, en tiltölu- lega lílill hluli þess í ytri lögunum. Pegar svo er ástatt, verður það, sem hér segir. 6. tjtsogf.slíenning’ Jeans. Pegar hin aðvífandi sólstjarna nálgast sólina, rís flóðbylgjan eins og fjall á yfir- borði sólar báðu megin hnaltarins; og nálgist stjarnan enn meir, breytast bungur þessar í tvo langa gosstróka, og er þó venjulegast sá meiri og lengri, er snýr beint í áttina til stjörn- unnar. Hann er digrastur og efnismestur um miðbik silt, en mjókkar í báða enda. í fyrstu er hið eimda efni í gosslrók- um þessum samíellt; en brátt fer það, fyrir hið óstöðuga jafnvægi, sem það er í, að hnyklast saman í stærri og minni hnelti, stærsta um miðbikið, en minnkandi til beggja enda, og verður úr þessu eins og vindillaga geiri, sem upp frá þessu snýst umhverfis sólina. En hnellirnir, sem þannig verða til, eru mismunandi langt frá sólu og fá þvi mismunandi um- ferðartíma; en þó fara þeir fram úr þessu, og einkum eflir að stjarnan heíir aftur fjarlægzt, að verða að reglulegum reikistjörnum (sjá 16. mynd). Pegar reikistjörnurnar fara fyrst að hreyfast sem sérslakir og sjálfstæðir hnettir, eru þær undir aðdráltaráhrifum beggja sólstjarnanna og brautir þeirra því mjög óreglulegar. En smámsaman fjarlægist sljarna sú, er óskundanum olli; áhrifa hennar gælir minna og minna og hinar nýfæddu reikistjörnur fara nú einvörðungu að rása kringum sólina. Ef þær hrevfð- ust nú í tómu rúmi, myndu brautir þeirra verða að spor- baugum; en mikið af efni er á við og dreif á milli þeirra eftir gosið og verður það að halastjörnum, vigahnöltum og loftsteinum, sem eru á sveimi hér og þar um geiminn; en meginhlutinn er þó enn eimkennt efni, sem hinar nýfæddu reikistjörnur vaða í og veitir allmikla mótspyrnu. Reikistjörn- urnar sópa nú smámsaman að sér mestu af efni því, sem 13
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158

x

Árbók Háskóla Íslands

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Árbók Háskóla Íslands
https://timarit.is/publication/588

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.