Uppeldi og menntun - 01.07.2005, Side 21

Uppeldi og menntun - 01.07.2005, Side 21
Leit á Netinu gefur gó›a hugmynd um útbrei›slu flessara hugtaka, sjá töflu 2. Tafla 2 – Kennslufræ›ileg hugtök tengd hugtakinu differentiation. Ni›urstö›ur leitar á Netinu í Google-leitarvélinni Hugtak Fjöldi vefsí›na Fjöldi vefsí›na (Google, okt. 2003) (Google, sept. 2004) Differentiated Learning 4.070 7.690 Differentiated Instruction e›a Teaching 23.900 + 1.550 41.100 + 2.770 Differentiated Curriculum 5.640 7.880 Differentiated Classroom(s) 4.100 6.480 Þegar afrakstur leitarinnar er sko›a›ur kemur fljótt í ljós a› margar flessara vefsí›na vísa á umfjöllun í bókum e›a greinum eftir bandaríska kennslufræ›inginn Carol Ann Tomlin- son. Tomlinson er prófessor vi› Háskólann í Virginíu og hefur, ásamt samstarfsfólki sínu, skrifa› fjölmargar bækur og greinar um flessa kennsluhætti (Tomlinson 1999a, 1999b, 2000, 2001, 2003). Tomlinson skilgreinir differentiation (sem hér ver›ur flýtt sem einstaklingsmi›un) sem virk vi›brög› kennara vi› flörfum nemandans og segir: „Í einstaklingsmi›un felst ein- faldlega a› sinna námsflörfum hvers nemanda e›a hóps nemenda fremur en fla› sem algengast er, fl.e. a› kenna öllum bekknum eins og allir einstaklingar séu í meginatri›um eins“14 (Tomlinson og Allan, 2000, bls. 4). Lykillinn a› einstaklingsmi›un samkvæmt hugmyndum Tomlinson er sveigjanleiki hva› var›ar kennslua›fer›ir, námstíma, námsefni, verkefni, hópskiptingu og hópstarf (Tomlinson og Allan, 2000, bls. 5–8). Byggt er á stö›ugu, fjölflættu og greinandi náms- mati sem er samofi› kennslunni, leitast er vi› a› fá nemendum krefjandi, merkingarbær og áhugavekjandi vi›fangsefni sem efla skilning og færni og áhersla er lög› á ábyrg› nemenda og virka flátttöku fleirra í náminu. Miklu skiptir a› kennarinn er í verkstjórnar- og lei›sagnarhlutverki flar sem byggt er á markvissri greiningu á hæfileikum, áhuga og námsa›fer›um hvers nemanda (Tomlinson, 2001, bls. 16). Einstaklingsmi›un á samkvæmt hugmyndum Tomlinson a› byggjast á greiningu kennara á fjórum eiginleikum nemandans: námshæfi hans (readiness, fl.e. flekkingu, skilningi e›a færni nemandans), áhuga (interest), námssni›i (learning profile, fl.e. hvernig nemendum hentar best a› læra) og vi›horfum (affect) (Tomlinson, 2003, bls. 3–4). Athygli lesenda er vakin á flví hve nærri flessi sýn fer spurningum fleim sem Lillian Weber varpa›i fram í upphafi áttunda áratugar sí›ustu aldar og vísa› var til hér a› framan. Tomlinson telur a› einstaklingsmi›un geti beinst a› fjórum fláttum. Í fyrsta lagi a› inntakinu (content), í ö›ru lagi a› a›fer›inni (process), í flri›ja lagi a› afrakstrinum (product), fl.e. flví sem nemandinn leggur fram til sönnunar flví a› hann hafi unni› sitt verk, og í fjór›a lagi a› námsumhverfinu (learning environment) (Tomlinson, 2003, bls. 5–6). I N G V A R S I G U R G E I R S S O N 21 14 Differentiation is simply attending to the learning needs of a particular student or small group of students rather than the more typical pattern of teaching the class as though all individuals in it were basically alike. uppeldi_14arg_2hefti_9 copy 12/13/05 9:49 AM Page 21
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141

x

Uppeldi og menntun

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Uppeldi og menntun
https://timarit.is/publication/581

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.