Fróðskaparrit - 01.01.2004, Side 28

26 ERINDRINGENS POETIKK - EN INNFALLSVINKEL TIL CHRISTIAN MATRAS' LYRIKK
Dette er et av de eldste metapoetiske diktene
i forfatterskapet. Det ble skrevet i 1935 og
trykt i 1972. Kjernen i diktet er en simile.
Matras sammenlikner to fenomener: diktet
og et fjell som stiger opp av havet, og gjen-
nom denne sammenlikningen formuleres
ansatser til en poetikk. Ved en rask gjen-
nomlesning kunne en tro at dette var et dikt
om naturen. Det er ikke et naturdikt, men
billedspráket kommer fra naturen. Det ide-
elle diktet presenteres ved hjelp av en kon-
kret fjellbeskrivelse. Diktet skal stá som en
bratt klippe opp av havet, være et bemerkel-
sesverdig fenomen som skal rage opp over
det flate og horisontale. Diktet skal stige
opp og være noe annet og noe mer enn et
allminnelig prosauttrykk. De neste tre ver-
sene utvikler sammenlikningen dikt og fjell
ved á beskrive naturdetaljer som geologis-
ke strukturer i en klippe som rager opp av
havet. Diktets struktur er bygd pá parallel-
ler og anaforer, gjentakelse av samme ord i
begynnelsen av hver setning: “sum fjallið”,
“sum berg”, “eiga dimmar æðrar”, “eiga
veður”. Mørke árer og hamrerynker fortel-
ler om en lang herdingsprosess. Fjellet og
diktet er slipt og meislet, og de overskrider
tidsgrenser. Idealet innebærer at diktet skal
gjenspeile trekk i naturen og formidle na-
turerfaring i et formsprák naturen har gitt
forbilder til. Diktet skal som fjellet kunne
stá støtt og bevare sin gyldighet gjennom
skiftende tider.
En klippe i havet har rot i dypet. Diktet
er rotfestet i færøysk tradisjon. Det har ryt-
me- og rimmønster som er beslektet med
tradisjonelt kvadmønster. Fire trykktunge
stavelser veksler med tre i en strofe pá fire
vers, og rimet kommer inn i det andre og
fjerde verset som i kvadstrofen. Gjenlakel-
sene, rim og rytmemønsteret underbygger
de suggestive inntrykkene av styrke og ro
som formidles gjennom sammenlikningen
dikt - fjell.
Den ideen som formidles gjennom dette
diktet er at det gode diktet har høyde og
dybde. Mens det pá overflaten blir meislet
og slipt, har det feste i dypet og stár fast
gjennom skiftende tider. Vi har á gjøre med
et metadikt som med utgangspunkt i en
sanseopplevelse utvikler poetisk filosofi.
Det er et tydelig samsvar mellom ide og ut-
trykk i dette diktet. Diktet er et eksempel
pá de poetiske idealene det stiller opp.
Flere dikt fra Christian Matras’ siste dikt-
samling, kan beskrives som metapoetiske.
Et annet dikt fra samme samling har tittelen
“Einfeldin í orðum”
Einfeldin í orðum
bíðar eftir okkum
ið yrkja
Finna vit hana?
Diktet bestár av et utsagn og et spørsmál.
Virkningen er aforistisk med et retorisk
spørsmál lagt til. Diktet hevder al enkelhet,
det ukompliserte og klare spráket skulle
være dikterens ideal. Vanligvis nevnes det
flertydige som et kvalitetskriterium i lyrikk.
Matras’ dikt ser ut til á hevde det motsatte
av flertydighet: det enkle. En kan undres
pá om Matras her gjør seg til talsmann for
flate og overflatiske uttrykk og meninger,
eller om han refererer til nyenkelhet i dikt,
konkrete dikt, som var poetiske idealer i
1960- og 70-árene. Han gjør trolig ingen