Fróðskaparrit - 01.01.2004, Síða 33

SKALDSKAPARFRØÐI MINNISINS - EITT SJÓNARHORN AV LÝRIKKI CHRISTIANS MATRAS 3 ]
voldsomme siden av naturen fjern, og ska-
pende stillhet rár.
De mystikk-liknende opplevelsene som
beskrives i Christian Matras’ diktning, er
beslektet med det Rudolf Otto kalle “sich
wundern” (Otto, 1917/1991:29). Møtet
med det overmektige i naturen skaper und-
ring og gir energi, det aktiverer menneskets
fantasi og skaperkraft. Hos Matras er det
den samme skaperkraften sont manifeste-
rer seg i vind og havpust og i menneskets
skapende ánd. Ethvert kunstverk blir et ut-
trykk for den skapende ánd i tilværelsen.
En slik tolkning av hans diktning kan lyde
som en etterklang av romantikken, men
Christian Matras er ingen romantiker hvis
en med romantikk tenker diktere som Willi-
am Wordworth (1770-1850), som sammen
med Coleridge innledet den første bølgen
av engelsk romantikk. Matras’ stár kanskje
nærmere den preromantiske individualisten
og mystikeren William Blake (1757-1827),
som tar avstand fra estetikerens avstandsbe-
traktning av naturen. Det samme gjør Mat-
ras i essayet “Bygdin”. Romantikerne fant
en resonans for sine egne følelser og stem-
ninger i naturen, men for Matras er naturen
ikke et ekko av dikterens sjel, men en kraft
utenfor dikteren og over dikteren. De ska-
pende kreftene skaper liv sá vel som dikt-
ning. 1 diktet “Og ein meginmáttur” lyder
den store kraftens røst som levende stillhet
og skapende fred. Hos Matras er det den
samme livskraften som manifesterer seg i
dikteren og i alt levende rundt ham. En kun-
ne anvende den danske filosofen Vilhelm
Grønbechs beskrivelse av William Blake
pá Christian Matras’ uttrykk for skapende
fantasi: “I Blakes sprog som i mystikernes
forkyndelse má ordet Gud nødvendigvis
blive overflødig eller betyde den skabende
fantasi, livet” (Grønbech, 1933:49).
1 et lite dikt fonnulert som en bønn bru-
ker Matras formuleringen “Tú sterki mát-
tur”. Det kan forstás som at skaperkraften
i naturen er den samme skaperkraften som
arbeider gjennom dikteren. Denne skaper-
kraften anropes orn hjelp til á fylle dikte-
rens oppgave:
Tú slerki máttur sum ber meg fram
í morgun og fagran dag,
tú gev mær megi at syngja tín song,
at leika títt ordleysa lag.
Den skapende kraften virker i dikteren
gjennom sansninger og fantasi hos Matras.
Naturopplevelsene fra barndom og ung-
dom blir tidløse og eviggyldige, sansnin-
gene blir uttrykk for en helhet som i diktet
om duggdrápen, og naturdetaljen blir “ein
lívsins fylling” som i diktet om gresset i
Ólavsøku. 1 dette perspektivet kan en se at
poetikk, erindring og natur og livstolkning
er tett sammenvevd i Christian Matras’ ly-
rikk. I den siste diktsamlingen er det ikke
lenger nødvendig á understreke dikterkall.
Han har gjennom forfatterskapet erfart til-
værelsens og skapelseskreftenes sammen-
heng pá dobbelt vis: i en veksling mellom
nyskapelse og forgjengelighet, storm og
stille og ved fornemmelsen av á være gre-
pet av skapelsekraften og satt i stand til á
skape selv.
Oppsummerende kan en si at Christian
Malras idealer for et dikt er at del skal være
meislet og fortettet i rytme, klang, ordvalg
og billedsprák. Ordene skal være klare og