Fróðskaparrit - 01.01.2004, Blaðsíða 29

SKALDSKAPARFRØÐIMINNISINS - EITT SJÓNARHORN AV LÝRIKKI CHRISTIANS MATRAS 27
av delene. Diktene hans er langt fra enkle
og grunne, heller ikke er de ting-dikt. Nár
Matras’ dikt beskriver konkrete naturdetal-
jer, innbyr beskrivelsene til tolkning og til
á se den implisitte forbindelsen mellom det
konkrete og en underliggende betydning.
I “Einfeldin í orðum” er enkelheten per-
sonifisert: den venter. Den er der, men dikte-
ren má finne den, og dikterens kunstneriske
ambisjon er á lete etter et nesten transparent
uttrykk. I denne sammenhengen konnoterer
enkelheten en kjerne der ordene er avkledd
unødvendig ornamentering.
Tidløshet
Det andre kriteriet, tidløshet, uttrykkes i
diktet “Fundvíst er skald”. Her er diktnin-
gens kraft uttrykt gjennom kontraster:
Fundvíst er skald
sum finnur fram á orð
íð eiga aldur
og fagran ungdóm
Báde dette og det foregáende diktet har afo-
ristisk form. Igjen søker dikteren etter ord
med bestemte kvaliteter. Ordenes egenska-
per blir personifisert ved kontrastene alder
og ungdom, og kan tolkes som friskhet og
nyskapelse kombinert med tidløshet og va-
righet. Ord som skal ha alder og ungdom
má være bygd pá livsopplevelse og allmenn
gyldighet. For á oppná det má dikteren være
kresen med formuleringene og søke presise
og fortettede uttrykk.
Diktet viser at enkelhet i ord, konsentrasjon
og klarhet ikke betyr begrensning. Kjenne-
tegn pá et godt dikl er at det har “fagran
ungdóm”, det vil si estetiske kvaliteter som
representerer fornyelse og samtidig er tid-
løst.
Helhet
Det tredje kvalitetskriteriet er “helhet”.
Idealdiktet for Christian Matras er det kon-
senlrerte estetiske uttrykket som omfatter
en helhet. Diktet skal i konsentrert, fortet-
tet form speile livet og utgjøre et hele, det
skal bære og samtidig gjenskape verden.
Dette poetiske idealet er formidlet gjennom
duggdrápemetaforen:
Ørindið
Onkur hevur sagt um døggdropan
at hann hýsir heilari verð
Skaldsins dreymur: eitt ørindi
sum heimin á baki ber.
En duggdrápe er rund uten begynnelse og
ende, en helhet og en verden i seg selv. Den
reflekterer omgivelsene ved en spesiell re-
konstruksjon av proporsjoner og farger og
ápner nye perspektiver. Duggdrápen er frisk,
liten, konsentrert, skjør, gjennomsiktig og
forgjengelig. Den er et naturprodukt, vakker
og harmonisk, oppstátt ved overgangen fra
varme til kulde, en prosess tilsvarende ska-
pelsesmytene i norrøn litteratur. Allusjonen
til myten om Atlas, den greske titanen som
mátte bære himmelhvelvingen pá ryggen
som straff for sitt opprør mot gudene (jf.
Jones, 1980:182), gir diktet perspektiv bak-
over i tid og rom til oldtidskultur, og men-
talt innover til dikterens poetiske filosofi og
ambisjoner. Dikteren ønsker som titanen á
ná det umulige og fange helheten i verden
i ett vers. Rundheten, det som samtidig er