Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga - 01.01.1923, Qupperneq 51

Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga - 01.01.1923, Qupperneq 51
17 AFRUNAMÁLTÆKI KOKKUR ÚTLISTUÐ aS ekki megi afkasta. Ættfærsla dr. Pinns á máltækinu til Noregs er sjálfsagt jafnmikið að marka og útlistan hans á því. H v e 1 j a. Sipa hveljur, draga öndu djúpt og blása út óðslega. Hvelja er húð hvals, og svo grá- sleppu. Þegar hennar nýrrar er neytt eða hams hennar, þá sýpur maður þær hveljur, sem líkt er til. H æ 11. Það er undir hælinn l"gt. “Hvað merkir hæll?” spyr dr. Finnur. Hæll er partur fótar, hér liafður pro toto. Að leggja e-ð undir e-n, er að láta það komið undir aðgerð hans og úrskurði. Það er undir hælinn lagt, merkir þá komið undir aðgerð fóta, undir röskleika og færi, undir atvikum komið. H ö n k. Eiga hönk upp í bakið á e-m, eiga gott skilið af e-m; líkt til hrossalækningar. Við bakmeiðsl- um eru hross hönkuð, þ. e. tagl- hárslokkur snúinn saman og dreg- inn á nál (hankajárni) gegnum msiðslið, til að veita út grefti; end- arnir bundnir saman, svo að hönk- in haldist í lagi eða hankinn. H ö r g u 11. Hörgull er á e-u, sama senr skortur, þurður á e-u. Hörgur er hæð; af því er hörgull myndað safns- og minkunarend- ingunni -ull, sbr. jaki, jökull, refur, refill, og merkir topp hæða, liá- hörga, bláliörga. Þegar jörðu legg- ur undir snjó og ísa, svo að ekki vaða upp úr nema hæstu linjótar, þá er hörgull á, lítið um jörð eða beit, og þar af liaft um livað sem vill, er skortur er á. Rekja e_að, eða spyrja út í hörg- ul, þ. e. rekja eða spyrja vandlega, eiginlega út í efstu, yztu odda. Kaldakol. Leggja í kalda- kol, vera eða liggja í kaldakolum, leggja í eyði. Kaldakol er terminus legis útdáinn arineldur. K 1 a k i. Koma e-m á kaldan klaka. IClaki og hjarn og þeirra einkenni eru svo vel þekt, að ekki þarf að orðlengja um máltækið. Kló. Sú kló, sem kunni, ber helzt á góma, er maður hælir srníð- isgrip sínum eða annara. Kló er þátíð sagnarinnar klá eða klæja, er merkir fægja steina og srníða úr dýrum málmum, í stuttu máli klén- sruíði, því smiðurinn, sem klær heit" ir klénsmiður og gripirnir klear eða klén. Orðatiltækið er stundum illa afbakað: það var kló, sem kunni, af þeim, sem ekki skilja, hvað þeir fara meö. K o 1 a. Úrkula vonar er nú æf- inlega sagt og ritaö, þótt rangt sé, í staðinn fyrir örkola vonar, því ör- ltola er sá, sem þrýtur ljósmeti á kolu sinni, og þar af liaft um hvern, sem þrotinn er e-u, von eða hverju öðru sem vill. Ko 1. Lengi lifir í kolunum um það, sem elstlengi hjá manni, livort lield- ur er löngun, vilja eða innræti, er öllu fremur komið af kolum eða eldi, er í þeim leynist, heldur en kolu, þó menn segji, að lengi lijari á koluskarinu. K o 11 u r. Ganga koll af kolli. Þegar unglingar eru að læra slátt, er oft ltollað fyrir þá, þ. e. slegnar lautir og þúfuhliðar, en kollurinn skilinn þeim eftir, og gengur þá koll af kolli í eiginlegasta skilningi. Kurl. Ekki öll kurl komin til grafar, er liaft um það, sem þykir 2
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga
https://timarit.is/publication/895

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.