Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga - 01.01.1954, Qupperneq 77

Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga - 01.01.1954, Qupperneq 77
ÍSLENZK HELGIKVÆÐI Á MIÐÖLDUM 59 7. Sjúkra heyrir hljóð harm ej syrgja fljóð blindir daujir barnung jóð brögnum veittist líknin góð myskunn Nikuláss mjúk og rjóð miklu er betri en gull í sjóð hann minnkar móð mœtri þjóð. Þegar sekventsíur voru sungnar, voru þær venjulega sungnar af tveim kórum er skiptust á um erindi °g gagnerindi, sem þá varð að vera sungið með sama lagi. En stundum byrjuðu þær á stöku erindi eða end- uðu á stöku erindi, eins og hér, og gatu þá báðir kórarnir sungið það saman. Um sönginn á þessum Niku- lásarvísum fylgja þessar upplýsing- ar, sem sýna að þetta er sekventsía eða prósa (sem þessi kvæði voru líka kölluð, einkum í Frakklandi): „Skulu þessar vísur syngjast með eitt (=sama) lag og preter rerum er sungit, hverjar tvær með sama lag svo sem prósan gengur, utan síðasta vísan syngist með eitt (=sama) lag °g alle psallite.“ Tvö önnur kvæði eru líklega sek- ventsíur. Annað þeirra Allra kcer- asta jungjrú min, hefur á víxl átta °g fimm vísuorða erindi, sextán alls. Hitt kvæðið, Fýsir mig að jremja dikt, hefur tuttugu erindi í ójöfnu formi og stakt lokaerindi, dálítið öðruvísi byggt. Vera má, að hér omi ekki öll kurl til grafar. Eitt væði minnir mjög á hið óreglulega orm, sem Þjóðverjar kölluðu leiki \ eich) og set ég það hér til sýnis: Máría mœrin svinna 'mi-skunn lát oss finna eykst í óði að inna engin er betri kvinna drós er skœr og dávæn mœr dyggðir lát oss finna vertu oss nær en vœna mœr þá vill oss púkinn ginna láttu oss verkin vinna inna og þér sinna ó minn sóminn Ijóminn blóminn lystug ristin tvinna jyrir blessan bæna þinna batni tárin kinna. 2. Ej vér jöllum jram af pöllum jyrr en dauðan skæða himna köllum hann gejur öllum hjálpar vist að snæða það má koma til kvæða jrœða sú ræða drottning móð var döpur og rjóð þá dreyrinn tók að blæða beint út af þeim bjarta smið sem barstu mær í þínum kvið þú veittir oss lið og vildir heiminn grœða. 3. Vegur er stríður valla blíður veitir oss þungan hnelli dárinn sníður drótt ei síður og dauðans lúðurinn hvelli hann kemur svo geyst með gelli smelli og með elli vanda klandrið verður að grandi vizka dvínar hrelli það gerir flokkum felli jlesta beygir hún elli. Aðelefniviður í grind hinna nýju hátta er auðvitað rimið. Því er fyrir- komið á ýmsan hátt. Elzt er run- henda þar sem rímið er í röðum (tvö eða fleiri aa, aaaa). Yngra er skiptirim (abab) og klofarím (abba),
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga
https://timarit.is/publication/895

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.