Gripla - 20.12.2014, Blaðsíða 34

GRIPLA34
inga vera forfattarfiksjon. tvitydige situasjonar, der det ikkje er slik at éin
part klårt har rett og motparten klårt har urett, særmerker islendingsogene
generelt, og tvitydigheit ser ut til å vera viktig i den førkristne religionen
og dermed ideologien. Ein kjerneidé der er motsetnaden mellom gudane
og jotnane, som til slutt slår gudane i ragnarok. Men det utfallet har
gudane sjølve stor skuld for, med di dei kynisk har utnytta jotnane og res-
sursane deira.93 Andre døme på tvitydigheit i mytologien er at Loke både
er den mest skadelege og den nyttigaste av gudane,94 at tor prøver å slå
i hel det som held verda saman, nemleg Midgardsormen95 og at gudane
svik Fenrisulven og risen som bygger mur rundt Åsgard.96 Det ser ut til
at norrøn ideologi heilt frå førkristen tid har hatt eit sterkt tvisyn, ein vilje
til å problematisere og sjå begge sider i viktige spørsmål. Det eg føreslår
i Egilssoge-tolkinga – altså skulddeling og problematisering av ideen om
tyrannen og dei frie bøndene som respekterte kvarandre – kan godt vera
university Press, 1964); Andersson, The Growth; gísli Sigurðsson, The Medieval Icelandic
Saga and Oral Tradition. A Discourse on Method (Cambridge, Massachusets: Milman Parry
Collection, 2004), m.fl.
93 Jamfør m.a. Meulengracht Sørensen, “Starkaðr” og The Unmanly Man; Margaret
Clunies ross, Prolonged Echoes. Old Norse Myths in Medieval Northern Society, bd. 1: The
Myths, the Viking Collection, bd. 7, Studies in northern Civilisation, bd. 10 ([odense]:
odense university Press, 1994); Eldar Heide, “Loki, the Vätte and the Ash Lad. A Study
Combining old Scandinavian and Late Material,” Viking and Medieval Scandinavia 7
(2011): 95–99; Else Mundal, “Heiðrún: Den mjødmjølkande geita på Valhalls tak,” i
Eyvindarbók. Festskrift til Eyvind Fjeld Halvorsen 4. mai 1992, red. finn Hødnebø m.fl.
(oslo: Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, universitetet i oslo, 1992); Else
Mundal, “Skaping og undergang i Vǫluspá,” i Sagnaheimur. Studies in Honour of Hermann
Pálsson on his 80th birthday, 26th May 2001, red. rudolf Simek og Ásdís Egilsdóttir (Wien:
fassbaender, 2001), 195–207; og Eirik Storesund, Þrunginn móði. Studier i den norrøne
tordengudens ambivalens (masteravhandling, LLe, Universitetet i Bergen, 2013).
94 Sjå Jens Peter Schjødt, “om Loke endnu en gang,” Arkiv för nordisk filologi 96 (1981):
49–86; Heide, “Loki, the Vätte.”
95 Jamfør skaldekjenningar som jarðar lindi, sjå Preben Meulengracht Sørensen, “thor's
Fishing expedition,” i Words and Objects. Towards a Dialogue between Archaeology and
History of Religion, red. Gro steinsland, Instituttet for sammenlignende kulturforskning
B.71 (oslo: norwegian university Press: Institute for Comparative research in Human
Culture, 1986), 257–278; Bergsveinn Birgisson, Miðgarðsormur (B.A.-avhandling, Háskóli
Íslands, 1997); og Storesund, Þrunginn, 33–41.
96 Edda Snorra Sturlusonar. Udgivet efter håndskrifterne af Kommissionen for Det Arna magn-
æanske Legat, utg. finnur Jónsson (København: gyldendal, 1931), 36–37 og 45–47; Vǫluspá
24–26, i Norræn fornkvæði. Islandsk samling af folkelige oldtidsdigte om Nordens guder og heroer,
almindelig kaldet Sæmundar Edda hins fróða, utg. Sophus Bugge (oslo: Malling, 1867),
14–15.