Orð og tunga - 01.06.2011, Side 23

Arne Torp: Islandsk og strilemál - antidansk?
13
Som kjent har islandsk i likhet med de fleste andre former av nor-
diske sprák gjennomgátt den sákalte kvantitetsomlegginga, som har
gjort alle trykkstavelser lange og alle trykklette stavelser korte i stor-
parten av det nordiske omrádet. Pá grunn av ulik kvalitativ utvikling
av lange og korte báde vokal- og konsonantfonem er det imidlertid
ofte mulig á avlese eldre kvantitetsforhold báde i moderne islandsk
og i en del skandinaviske dialekter. I slike dialekter vil en dermed
kunne karakterisere en innovasjon som konserverende, dersom inno-
vasjonen bevarer en fonemisk distinksjon som ellers ville gátt tapt.
Et islandsk ordpar kan illustrere poenget: Nom. himinn og akk. himin
blir uttalt likt: [hl:mln], mens nom. ketill og akk. ketil ikke gjor det; her
er uttalen [chs:tltl] og [che:tll].21 det siste eksemplet er det altsá seg-
menteringa av gammal /1:/ som gjor at den fonologiske opposisjonen
mellom kort og lang konsonant fremdeles opprettholdes, trass i at
moderne islandsk ikke lenger skiller mellom kort og lang konsonant i
trykklett stavelse, slik vi ser i det forste eksemplet, der skillet mellom
nn og n bare er ortografisk, fordi det her ikke har skjedd noen kvalita-
tiv splitting av lang og kort konsonant.
Helge Sandoy ser ogsá utviklinger som segmentasjon av ll "i
samanheng med ein meir allmenn tendens til á erstatte kvantitetsfor-
skjellar med kvalitetetsforskjellar", der han da ser segmentering av
kalla til kadla og palatalisering til [kaAe] som forskjellige strategier for
á holde oppe fonologiske distinksjoner (Sandoy 1994:44 og 2003:91).
I nordisk perspektiv er det klart at palatalisering er en relativt van-
lig máte á markere lengde pá báde ved /n:/ og /1:/ (jf. Sandoy op.cit.),
mens segmentering bare forekommer i sorvestnorsk og oynordisk.
Det er ogsá ganske vanlig at palatalisering kan utvikles videre slik
at palatalelementet er alt som blir tilbake ([A], [p] > [j]; jf. norr. vatn >
dansk vand) jf. eldre nordjysk *[woji] > *[wöp] > *[wöj] > [woj]; jf. ogsá
moderne fransk uttale av f.eks. famille og latinamerikansk av spansk
calle, der ll i begge spráka tidligere ble uttalt som [A], og i dag som [j]).
Det ser dermed ut til at segmentering er en mye mer "robust" máte á
markere et konsonantisk element pá enn palatalisering.
3 Konspirasjon og drift
Begrepet conspiracy, diachronic forklares slik i Trask 2000: "A group of
2 Eksempler fra modeme islandsk er transkribert som hos Kristján Ámason 2005.