Orð og tunga - 01.06.2011, Síða 28

18
Orð og tunga
5.3 Plosivsammensvergelsen gár videre: r + sonorant
eller lang sonorant (l, n, m) > plosiv + sonorant
Vi beveger oss ná ut av de endringene som er omtalt hos Kristján
Árnason 1990, men ogsá her blir det "a stop in the rhyme":
endringer norront > sorvestnorsk
l.a. rl, 11 > dl karl, kalla > /kadl/, /kadla/
l.b. Id > 11 > dl kveld > /kvell/ > /kvedl/
2. rn > dn korn > /kodn/
3.a. V:nn > V:dn steinn > /steidn/
3.b. nn > dn ftnna > /fidna/
4. mm > bm skemma > Vsjemma/ > /sjebma/
Her har vi de utviklingene som særlig har vært nevnt i diskusjonen
om paralleller mellom sorvestnorsk og oynordisk, for a-endringene
(1, 2 og 3) fins over ganske store deler av det sorvestnorske omrádet
og allment i islandsk og færoysk, mens endringene under lb, 3.b og 4
bare fins pá mindre omráder i Hordaland, dvs. omkring Bergen, men
ikke i sjolve byen (jf. kart s. 20). Som vi ser, er alle disse endringene
lingvistisk sett nærbeslekta, men báde geografisk utbredelse og andre
forhold taler for at b-endringene má være yngre enn a-endringene.
Disse antatt nyere endringene skal vi komme nærmere tilbake til i
neste punkt.
Nár det gjelder endringene l.a, 2 og 3.a, viser oppstillinga over at
rl og / begge blir dl, og at rn og nn begge blir dn. Det spiller altsá in-
gen rolle om opphavet er r + sonorant eller lang sonorant. I moderne
islandsk er dette som kjent ikke alltid tilfellet, ettersom den vanligste
uttalen i dag er karl [kartl], kalla [katla], kom [kortn] og steinn [steitn],
der det altsá fins en r ogsá i uttalen i de forbindelsene der skrifta har r/
og rn. Uttale med r er helt ukjent báde i sorvestnorsk og færoysk i dis-
se tilfellene, og det har derfor vært spekulert i om denne nyislandske
uttalen kan være skriftpávirka.6 Denne muligheten blir nevnt, men
ikke bifalt i Kristján Árnason (2005:355-356). Avslutningsvis legger
forfatteren likevel til dette:
Samband þeirra hljóðbreytinga sem hér um ræðir er hins vegar harla
flókið, og vafalaust eru ekki öll kurl komin til grafar. En hvemig sem
6 I den grad former med rl og rn forekommer i sorvestnorsk, er det helt klart tale
om "litterære" ord og altsá skriftpávirka uttale; det gjelder f.eks. ord som perle og
tárn, som sá vidt jeg kjenner til aldri blir uttalt med dl og dn.