Orð og tunga - 01.06.2011, Side 29

Arne Torp: Islandsk og strilemál - antidansk?
19
öllu þessu er háttað taka allar þessar nýjungar þátt í því „samsæri"
að setja lokhljóð í klasana sem koma á eftir (stuttum) sérhljóðum.
Endringa ll > dl (jf. l.a) er altsá uavhengig av kvantiteten i den foregá-
ende vokalismen, mens dette bare er tilfellet pá det omtalte omrádet
rundt Bergen nár det gjelder nn > dn (jf. 3.a og 3.b).
5.4 Strilemálet - annerledes enn bergensk
Endringene l.b, 3.b og 4 i skjemaet over har det til felles at alle fore-
kommer bare pá mindre omráder enn l.a, 2 og 3.a (jf. kart s. 20). Dia-
lektgeografien viser tydelig at dette má ha noe á gjore med byen Ber-
gen, og det omrádet som har de fleste av disse innovasjonene, kalles
med en folkelig term Strilelandet. Dette navnet er avleda av ordet
stril, som Bokmálsordboka forklarer som "(til dels nedsettende navn pá)
person som horer til kystbefolkningen rundt Bergen". Nynorsk Wiki-
pedia har bl.a. dette á si om strilene:
Nemninga «stril» har blitt brukt i negativ og til dels nedsetjande
meining, til á skildra bonder og fiskarar i det nære opplandet til
Bergen by. Ein máte á definera ordet «stril» pá har vore «det folket
som kan ro inn til Bergen i lopet av ein dag». Strilane rodde inn til
fisketorget i Bergen for á selja fisk og andre varer. Slik skaffa dei seg
pengar til á kjopa nodvendige varer i byen. Strilane er altsá eit folk
som bur ved kysten.
Strilane var rekna for á vera annleis enn byfolk. Ein typisk stril
kunne peikast ut pá kleda og pá talemálet strilamál, som klart skilde
og skil seg frá bergensk.
Strilene har altsá til alle tider hatt nær forbindelse med byen Bergen,
og da er det jo slett ikke urimelig at denne kontakten ogsá har medfort
spráklig pávirkning, og at pávirkninga ut fra soleklar statusforskjell
mellom bergensere og striler bor ha gátt fra byen og til omlandet, er
like opplagt.
Det er velkjent at dialekten i Bergen skiller seg langt mer fra dia-
lektene i omlandet enn málet i noen annen by i Norge og sannsyn-
ligvis i Skandinavia. Grunnen til dette er nok at Bergen er den eneste
gamle storbyen i Norge, samtidig som den ligger i et relativt karrig
og grisgrendt omráde sammenligna med andre gamle skandina-
viske storbyer som Kobenhavn og Stockholm. I denne byen, der det
utvilsomt ogsá i mellomalderen har vært mange innslag ikke bare