Orð og tunga - 01.06.2011, Síða 32

22
Orð og tunga
Dermed er det mulig á sette opp en relativ kronologi mellom disse
assimilasjonene og segmentasjonene i strilemálet:
1. ld > 11 (kveld > kvell)
2. 11, nn, mm > dl, dn, bm (kvell > kvedl, finna > fidna, skemma >
sjebma)
3. nd > nn, mb > mm (land > lann, lamb > lamm)
Gunnvor Rundhovde, som har skrevet om disse konsonantendringe-
ne i hordalandsk og bergensk, antyder at assimilasjonen Id > ll kan ha
skjedd "for bymál og bygdemál for godt skilde lag i sprákvokster",
som hun uttrykker det, men hun sier ikke noe om hvilket tidsrom
hun da konkret forestiller seg (Rundhovde 1976:398). Det vi derimot
kan slá fast ut fra internspráklige kriterier, er at overgangen 3.a i pkt.
5.4 má være eldre enn kvantitetsomlegginga, ettersom endringa nn >
dn her bare skjer etter lang vokalisme, mens overgangen nn > dn i 3.b
skjer uavhengig av lengda pá foregáende vokalisme. Om det samtidig
betyr at den siste overgangen er nyere, er vel ikke dermed opplagt,
men det faktum at de samme dialektene ogsá har overgangen ll > dl
av eldre /ld/ og mm > bm av eldre kort /m/, tyder etter mitt syn avgjort
pá at disse segmenteringene er nyere enn de som har en videre utbre-
delse i sorvestlandsk og dessuten fins i oynordisk.
5.5 Hyperdialektisme - naboopposisjon
Konsekvensen av at strilemálet ser ut til á ha gjennomfort disse kon-
sonantovergangene seinere enn báde oynordisk og resten av sorvest-
norsk, er i alle fall at dette málet har fátt mange flere ord med over-
gangen nn > dn; jf. vidna, redna osv. (< vinna, renna). Dessuten har altsá
strilemálet overgangen mm > bm, som bare fins her og ellers ingen
andre steder, verken i sorvestlandsk eller oynordisk. Og her kan vi
ogsá fastslá at sjol om denne overgangen hadde funnet sted i hele det
omrádet som har f.eks. II > dl, sá ville det vært langt færre kandidater
for overgangen der enn i strilemálet, som har forlengelse av sekven-
sen Vm > Vmm i samme utstrekning som bergensk og det meste av
norsk ellers; f.eks. koma, gamal, sumar > strilemál kobma, gabmal, submar
(jf. bergensk komme, gammel, sommar).
Formene med bm i strilemálet ser altsá pá den ene sida ut som "hy-
persorvestlandske", ettersom de lingvistisk sett er av samme type som