Orð og tunga - 01.06.2011, Qupperneq 33

Arne Torp: Islandsk og strilemál - antidansk?
23
segmentasjonen av ll og nn, men samtidig forutsetter mange av disse
^w-formene forlengelse m > mm som i bergensk. Strilemálet framstár
dermed samtidig som et mál der de sorvestlandske plosivutviklin-
gene er drevet lenger enn i andre sorvestlandske mál, samtidig som
en ogsá finner klare spor av pávirkning fra bergensmálet, der slike
utviklinger ikke finnes i det hele tatt.
11917 skreiv dialektologen Amund B. Larsen en artikkel med titte-
len "Naboopposition - knot". Her omtaler han bl.a. en del páfallende
former i Indre Sogn, som lettest kan forklares ved at sogningene on-
sker á markere spráklig avstand til folk ost for fjellet (dvs. i Halling-
dal og Valdres), og i denne prosessen har det oppstátt enkelte "hy-
persognske" former som bare forekommer i grenseomrádet lengst i
0st (bl.a. former som kjcit og áks (= kjott og oks), som ellers alltid har
vokalen 0 (Larsen 1917:43). Peter Trudgill (1988:550-560) snakker om
"hyperdialectism" og nevner eksempler pá dette fenomenet fra en-
gelske dialekter og siterer ogsá Larsen 1917, men sá vidt jeg kan se,
er det enná ingen som har omtalt disse strilemálsformene som utslag
av naboopposisjon, noe jeg avgjort mener de má være. Jeg kan nemlig
vanskelig tenke meg et annet omráde i Norge der de sosiale forholda
skulle ligge bedre til rette for spráklig naboopposisjon enn nettopp pá
Strilelandet.
6 Desonoriseringa gár videre
Segja má að íslenska sé talsvert „óraddað" mál að því leyti að í henni
er meira um að samhljóð séu órödduð en í mörgum öðrum tungu-
málum sem nærtækt er að bera hana saman við. (Kristján Amason
2005:244)
Med denne setningen innleder Kristján kapitlet "Afröddun" i forste
bind av standardverket Islenskt mál. Med stotte i dette utsagnet gár jeg
ná videre i forsoket pá á finne utslag av tendensen til á styrke konso-
nanter i postvokalisk stilling i islandsk.