Orð og tunga - 01.06.2011, Side 35

Arne Torp: Islandsk og strilemál - antidansk?
25
Behovet for "ekstra" kvantitetsmarkering kan neppe være ársaken
til utvikling av preaspirasjonen, ettersom korte stavelser jo bevislig
eksisterer ogsá uten slik kvalitativ markering, men det er i alle fall
interessant at preaspirasjonen i gudbrandsdalsk ser ut til á falle dia-
lektgeografisk ganske noye sammen med forekomsten av distinktiv
konsonantkvantitet, eller for á si det pá en annen máte: bevaring av
opposisjonen mellom korte og lange stavelser.
6.2 Desonorisering av alle plosiver
Postaspirasjon av ustemte plosiver er vanlig i de fleste germanske
sprák, i alle fall foran aksentuert vokal.8 Pá norsk uttales derfor f.eks.
pipa, kaka, tanta (fem. best. form) som [phi:paj, [kha:ka], [thanta] (jf.
Kristoffersen 2000:22). I islandsk sákalt linmæli er konsonantuttalen
i orda pípa og kaka til forveksling lik vanlig uttale i norsk, mens det
islandske ordet vanta ikke rimer helt pá det norske ordet tanta, etter-
som islandsk her enten har linmælis-uttalen [vanta] eller harðmælis-
uttalen [vantha]7 der den forste neppe forekommer i norsk i det hele
tatt, og den siste er i beste fall sjelden.
Etter mitt syn er det ikke urimelig at islandsk kan ha hatt ei allofo-
nisk fordeling av postaspirerte og uaspirerte ustemte korte plosiver
som den vi har i moderne norsk, og sá vidt jeg kjenner til ogsá over
det meste av det germanske omrádet ellers (unntaka kommer vi til-
bake til). Denne tanken er heller ikke Kristján Árnason fremmed for
(2005:369):
Það er því hugsanlegt að í þessari stöðu [dvs. foran trykklett vokal]
hafi framburðurinn verið eitthvað öðruvísi en í framstöðu, og ekki
víst að fráblástur hafi verið þar eins áberandi, ef hann var þá nokk-
ur.
Men sá skjer der altsá det i islandsk - og sá vidt vi kan se allment i
oynordisk, ettersom det ogsá gjelder færoysk - at stemte plosiver i
alle stillinger blir ustemte. Nár dette skjedde, er vanskelig á si - mu-
ligens kan det ha skjedd alt i norront (jf. drofting i Kristján Árnason
2005:347f). I opptakt betyr det rett og slett at postaspirasjonen dermed
blir distinktiv, mens den for var allofonisk, fordi det da var stemthet
som var distinktiv faktor. I rimstilling skjer da det samme med preas-
8 Unntak er f.eks. osterriksk tysk, nederlandsk og finlandssvensk, der det er na-
turlig á tenke pá kontakt med ikke-germanske nabosprák (henholdsvis slavisk/
ungarsk, romansk og finsk).