Orð og tunga - 01.06.2011, Side 37

Arne Torp: Islandsk og strilemál - antidansk?
27
1. /r/ + /p,t, k/
2. /1/ + /t/
3. /l/ + /p,k/
4. nasal + /p, t, k/
Dette betyr altsá at desonorisering av /r/ i omgivelsen foran /p, t, k/
(type 1), er den som gár videst, og at en dialekt som har type 2, ogsá
har 1, og 3 begge de foregáende og 4 alle de tre foregáende (jf. kart
over Skandinavia (op. cit. s. 164), som viser utbredelsen av de ulike
typene).
I Norge fins det etter mi erfaring dialekter som ikke har desono-
risering av sonoranter i det hele, men type 1 er trulig den vanligste
(jf. Kristoffersen 2000:7910, mens type 2 fins over det meste av landet
bortsett fra i sorost. Storstedelen av Island har type 4, mens et omráde
i nordost har type 2. Det vil si at alle islendinger uttaler f.eks. halta
som [halta], og de fleste uttaler ogsá hálka som [haulka] og vanta som
[vanta]. Men i nordost - pá harðmælisomrádet - rár i stedet uttalefor-
mer som [haulkha] og [vantha].
Dersom en folger Gunnar Ólafur Hansson og betrakter desonori-
sering foran gamle ustemte plosiver som ei form for preaspirasjon,
kan en altsá si det slik at forskjellen mellom linmæli og harðmæli be-
stár i at linmæli har mer preaspirasjon enn harðmæli - jf. eksemplene
over - mens harðmæli til gjengjeld har mer postaspirasjon; jf. linmæli
kaka [kha:ka] mot harðmæli [kha:kha].n
10 Kristoffersen sier folgende om regressiv desonorisering i den formen for norsk
han behandler ("urban East Norwegian"): "[T]he [full or partial) devoicing of
/r/ [...] takes place when a voiceless, non-coronal obstruent follows. Thus the
adjective /skarp/ 'sharp' and the noun /kork/ 'cork' [...] are pronounced [skarp],
[kark] [...] respectively. Nasals and /1/ are not affected by this rule"[...].
11 Dersom en trekker inn lánord, kan en fá distinktiv opposisjon mellom aspirert og
uaspirert plosiv postvokalisk i harðmæli, men ikke i linmæli; jf. ratar (pres.) og
radar (subst.), som blir uttalt likt i linmæli (med [t]), mens harðmæli kan ha [th] i
ratar og [t] i radar (jf. Kristján Amason 2005:52).
I norske dialekter med lenisering, dvs. der postvokalisk p, t, k er blitt b, d, g, vil
arveord eller eldre importord ha lenisert konsonant, mens nyere importord kan
ha "hard" konsonant; jf. minimale par som /m:de/ (< mellomnedertysk rute) : /
re:te/ (< fransk route), der det forste er lánt inn for leniseringa, og det andre etterpá
(jf. de tilsvarende islandske orda rúða og rúta, som begge er lánt via dansk).