Orð og tunga - 01.06.2011, Page 38

28
Orð og tunga
7 En del postvokaliske konsonantutviklinger i
nordisk perspektiv
Vi har ná sett mange eksempler pá at sorvestnorsk og spesielt islandsk
oppviser utviklinger i postvokalisk konsonantisme som kan tolkes
som en sammensvergelse i retning av á minske sonoriteten enten ved
utvikling av plosiv fra sonorant eller frikativ (jf. pkt. 5) eller gjennom
desonorisering av konsonanter (pkt. 6). De páfallende og sprákhisto-
risk interessante parallellene mellom islandsk og sorvestlandsk gjel-
der bare plosivutviklingene, ikke desonoriseringa, som stort sett bare
fins i islandsk og ellers spredt i Skandinavia.
Nedenfor har jeg laga ei oppsummering av en del postvokaliske
konsonantutviklinger i fem utvalgte former av nordiske sprák, nem-
lig standardspráka islandsk, svensk og dansk, pluss to typer sorvest-
norsk, der jeg skiller ut omrádet rundt Bergen ("strilemál") fra resten
av det sorvestlandske omrádet (jf. pkt. 5.5). Det kan legges til at ost-
norske dialekter i stor grad vil stemme med svensk, mens standard
bokmál i visse tilfeller vil stemme med dansk (f.eks. seil, regn [ræin]).
I denne oppstillinga har jeg sá angitt tallverdier for endringer i
konsonantisk styrke fra norront til moderne sprák, med utgangs-
punkt i skalaen i pkt. 4 ovenfor. Disse tallverdiene har jeg skjonns-
messig angitt slik:
stemt > ustemt:l; omvendt -1
frikativ > plosiv: 1; omvendt -1
dissimilasjon/segmentasjon 1; assimilasjon -1
overgang til vokal - 2
Grunnen til at jeg har latt overgangen til vokal fá en storre minus-
verdi enn de andre overgangene, er den at jeg ser pá dette som ei
storre fonologisk endring enn de andre; jf. at den omvendte overgan-
gen (vokal > konsonant) heller ikke forekommer.
norront islandsk sorvestnorska svensk dansk
pkt. "allment" "strilemál"
5.1 halda [ld] [Itl i [ld] 0 [dll 0 [1:1 -í [11 -í
land [ndj fnt] i [ndl 0 [n:l -1 [ndl 0 fn] -í
lamb [mb] ímpl i [mb] 0 [m:] -1 [m:] -í [ml -í
langr [qg] [hk] i [i)g] 0 fn:l -1 fbl -í fnl -í
elXr t]Y] m 2 [lg] 1 1 JíiL -í JliL -í