Orð og tunga - 01.06.2011, Page 42

32
Orð og tunga
[w] fins ogsá standardspráklig bare i engelsk, som ogsá har sekven-
sen /hj/ i ord som human, og i en del aksenter ogsá /hw/ i ord som
white, og begge de siste uttalene fins pá tilsvarende máte i islandsk
(ved sida av den langt vanligere "forsterka" uttalen /kv/, som ogsá er
den vanlige bl.a. i norsk).
Riksdansk har ingen av disse spesielle framlydsparallellene mel-
lom islandsk og engelsk. Derimot har den delen av det danske dia-
lektomrádet som reint allment kanskje er minst arkaisk av alt nordisk
sprák, nemlig jysk, uventa gamle framlydsformer av ord som skrives
med v-, hj- og hv- pá dansk: Nordjysk har her henholdsvis w, hj og hw
(jf. vedlegg 11 (kart) i Bandle 1973; ogsá gjengitt i Sandoy 1991:80). I
resten av ordet kan en derimot ikke kalle nordjysk spesielt gammal-
dags: Til skriftdansk vand svarer uttalen [woi] (jf. pkt. 2 over). I denne
sammenhengen framstár til og med riksdansk [van7] som arkaisk, om
enn ikke akkurat jamfort med islandsk [vahtn] < norr. vatn.
Det kan altsá se ut som det fins en del fonetiske paralleller mel-
lom de germanske spráka ost og vest for Nordsjoen, dvs. engelsk og
dansk, og da kanskje spesielt vestdansk. Her kan det da báde dreie
seg om fonetiske arkaismer, som de nettopp nevnte framlydsforbin-
delsene, men i minst like stor grad innovasjoner i form av postvoka-
lisk vokalisering av konsonanter, som i dansk og engelsk uttale av
ord som segl og regn - og nordjysk woi.
Her er det fristende á trekke linjene tilbake til pkt. 2, der jeg nevnte
at finlandssvensk báde har arkaismer og innovasjoner som má skyl-
des kontakt med finsk, for i Finland kan det neppe være tale om et
felles spráklig utgangspunkt. Hva sá med jysk og engelsk? Der fins
jo riktignok kanskje et felles utgangspunkt, i og med at moderne en-
gelsk nedstammer delvis fra spráket til innvandrere fra Kontinentet
- angelsaksere og juter - men det er jo over 1500 ár siden utvandringa.
Sá kanskje vi her heller skal satse pá kontakt som forklaring pá alle de
postvokaliske svekkelsene enn en "vokaliseringskonspirasjon". Men
"forklaringa" kan vel ogsá rett og slett være at reduksjon/svekkelse er
et sá allment fenomen i mange sprák at det ikke trenger á forklares
i det hele tatt, ut over det at sprákkontakt gjerne fremmer sprákend-
ring, og dermed er det rimelig at de germanske spráka som har vært
utsatt for mest pávirkning fra andre sprák ogsá oppviser mest reduk-
sjon.