Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.2012, Qupperneq 127

Andvari - 01.01.2012, Qupperneq 127
andvari SÖGUFRÓÐIR FRÆNDUR 125 Norðurlandasaga hans fengið þá umsögn, að hún væri hin rjettlátasta Norðurlandsaga, sem til væri; enginn hefði gert svo jafnt upp á milli þessara þriggja þjóða sem hann.. .“12 III Bogi Th. Melsteð var fæddur í Klausturhólum í Grímsnesi árið 1860. Hann var bróðursonur Páls og þegar faðir hans, séra Jón Melsteð, lést árið 1872 buðu Páll og Þóra Melsteð, eiginkona hans, drengnum að koma til Reykjavíkur, dvelja á heimili þeirra og ganga í skóla. Það góða boð var þegið og næsta ára- tuginn dvaldist Bogi í Reykjavík á vetrum, en var hjá móður sinni, Steinunni Bjarnadóttur, dóttur Bjarna Thorarensen amtmanns og skálds, í Klausturhólum á sumrum. Hann lauk stúdentsprófi frá Lærða skólanum haustið 1882 og sigldi þá rakleiðis til Kaupmannahafnar til náms. Bogi Th. Melsteð lauk meistaraprófi í sagnfræði frá Hafnarháskóla vorið 1890. Árið eftir tók hann saman og gaf út Sýnisbók íslenskra bókmennta á 19. öld, sem vakti talsverða athygli hér á landi, og 1892 gáfu þeir Bogi, Finnur Jónsson og Valtýr Guðmundsson út lítið kver, afmælisrit, sem þeir sendu Páli Melsteð á áttræðisafmæli hans 13. nóvember 1892.13 Ritið hafði að geyma eina ritgerð eftir hvern þeirra þremenninganna. Ritgerð Boga nefndist „Um alþingi" og fjallaði um alþing hið forna á Þingvöllum við Öxará.14 Þessar útgáfur voru þó eins konar hliðarspor. Um það bil sem Bogi lauk námi við Hafnarháskóla, og þó líkast til nokkru fyrr, hafði hann afráðið að skrifa rækilega íslandssögu, byggða á ýtarlegum heimildarannsóknum og í samræmi við nýjustu kröfur um heimildarýni. Á vordögum 1891 tók hann sér penna í hönd og ritaði „bænarskrá" til alþingis. í henni sótti hann um eitt þúsund króna styrk á ári á fjárhagstímabilinu 1892-1893 „til þess að rita sögu íslands“.15 í upphafi bænarskrárinnar lýsti hann fyrirætlunum sínum og aðstæðum: Það er ætlun mín, að rita vísindalega og yfirgripsmikla sögu íslands, eða með öðrum orðum rannsaka hvert atriði á vísindalegan hátt, þegar það er auðið, og sýna hins vegar á hverju jeg byggi ályktanir mínar. Þetta er svo mikið verk, að það verður margra ára vinna, og til þess að manni verði töluvert ágengt, þarf maður að verja öllum tímanum til þess að starfa að sögunni. Það er og ætlun mín, ef alþingi þóknast að veita mjer þennan styrk, að gefa mig eingöngu við því að rita íslands sögu. Hef jeg þá von, eptir þeim undirbúningi, sem jeg hef nú til þessa verks, ef jeg gæti nú um næstu 4 ár varið öllum kröptum mínum til þess að rita íslands sögu, að þá mundi 1. bindinu lokið frá minni hendi og að jeg yrði þá búinn að safna miklu til framhaldsins. Þótt það sje einlæg löngun mín að gefa út rit, án þess að leita styrks af opinberu fje, eins og jeg hef þegar sýnt lítið eitt, þá er hjer að ræða um svo mikið fyrirtæki, sem kostar svo tugum þúsunda skiptir og krefur alla vinnukrapta hvers þess manns er í
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.