Úrval - 01.05.1970, Qupperneq 21

Úrval - 01.05.1970, Qupperneq 21
19 Thomas og Barclay rannsaka brotna hauskúpu- — sönnuargagn um morö. EFTXR LOWELL THOMAS, kunnan útvarps- og sjónvarpsmann og höfund 50 ferðabóka. hana! „Við urðum að fara þangað í leit að sönnunargögnum,“ sagði Barclay máli sínu til skýringar. Hann sýndi mér í poka einn. í hon- um var brotin hauskúpa og ýmis mannabein. „Við vitum, hverjir drápu konuna, og við verðum að fara aftur inn í skóginn til þess að handsama þá. Annars mun allt loga í ættflokkaerjum á þessu svæði inn- an skamms.“ FARANDRIDDARAR Það er enginn staður á gervöllu jarðríki sem Nýja-Guinea. Og það eru engir menn á gervöllu jarðríki eins og áströlsku lögreglumennirnir þar. Þeir eru hinir goðsagnakenndu „Utanmenn", hinir fífldjörfu ævin- týramenn, sem urðu fyrstir til þess að rannsaka þetta óvinveitta land og opna hina dularfullu, ógnvekjandi dali eyjarinnar fyrir umheiminum. Þeir eru farandriddarar, 547 manna ástralskt lögreglulið, sem er að vísa 2.308.000 negrum á Nýju-Guin- eu veginn út úr steinöldinni. Það er allt svo villimannlegt, af- skekkt og ólýsanlega frumstætt á Nýju-Guineu, að Amazonsvæðið er bara vinalegt í samanburði við eyju þessa. Hrikaleg fjalllendi teygja sig hátt til himins eða allt upp í 15.400 feta hæð. Gruggugar ár eru morandi í mannætukrókódílum. Á eyjunni eru sjötíu tegundir af snákum og slöngum, og eru flestar þessar teg- undir eitraðar. Þessar slöngur hlykkjast hljóðlaust áfram á meðal trjánna og uppi í þeim í ofboðslega þéttum, rökum frumskógunum. Þarna eru engar járnbrautir. Eng- inn malarvegur hefur jafnvel enn verið lagður inn í land. Frumbyggjar Nýju-Guineu eru enn frumstæðustu og vanþróuðustu mannverur á þessari jörð að undan- skildum þeim, sem búa úti við
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.