Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1867, Qupperneq 134

Skírnir - 01.01.1867, Qupperneq 134
134 I'BJBTTXR. Riissland. sem fyrri. í vetur komu til þýzkalands (líklega frá Frakklandi) sendiblöS me8 bænarávarpi á frakknesku til NorSurálfubúa frá 130,000 pólverskra manna á Póllandi, Lítháen og enum rútbensku bjeruSum, aS hlutast til um þjáningar landsins. þar segir, aS samkvæmt skýrslum sjálfrar stjórnarinnar í Pjetursborg hafi síSan 1863 veri8 reknir 18,682 menn til Síberíu (meSal þeirra 164 konur og 114 prestar). Til Rússlands hafa veriS færSir 12,556 (218 konur óg 163 prestar) á ýmsa staSi. Til auðnarlandanna hjá Úralfjöllum eru reknir 33,780, en 31,500 sitja í dýflissum og þegar sá rannsókna og pyntingar tími er úti, tekur viS leiSin til Síberíu. 620 hafa dáiS í varShöldunum. Á Jþeim stöSum, er bardagar hafa staSiS, liggja dysjaSir 33,800 manna, en 1468 hafa veriS teknir af lífi. 7060 hafa komizt undan til útlanda. þjóSerni, tungu og trú Póllendinga er misþyrmt meS öllu móti, en ungir menn teknir til herþjónustu og færSir í burtu til fjarlægustu hjeraSa Rússlands. MikiS er aS gert, og þó mun þeim aldri vinnast aS bera banaorS af hinni pólsku þjóS! — Frakk- nesknr maSur (Charles de Mazade) hefir ritaS ágæta vel um ástand Rússlands á seinni árum, og sýnt fram á, hvernig nýjung- arnar hafa komiS losi á allt ríkislífiS, hvernig flest ráS stjórnarinnar verSa aS snörum, er hun sjálf flækist i, og hvernig allt er tekiS aS reiSa hvaS í mót öSru, er áSur lá í dróma. Hann lýkur máli sínu meS þessurn orSum: „J>aS er orStak á Rússlandi, aS hætta sjer út í ána, en komast ekki yfir. Svo er nú á statt fyrir þessu ríki, þaS hefir sleppt sjer frá þeim árbakkanum er þaS stóS á og á langt aS landi hinumegin, en um þaS hafa Rússar fengiS ljósustu raun á tveimur síSustu árunum, aS þeim tekst ekki aS fylla far- veginn milli bakkanna meS þjóSaleifum.“ Alexander, keisaraefniS, hefir nú fengiS unnustu bróSur síns, er dó í hitt eS fyrra. Hann kom til Danmerkur í fyrra í júní- mánuSi meS tveimur bræSrum sínum og leitaSi ráSsins, en festar þeirra Dagmarar fóru fram á Fredensborg, öSru sumaraSsetri konungs vors. I haust eS var fór prinzessan til Pjetursborgar á gufuskipi konungs, er Sljesvík heitir, en „Pjetur Skram“, freigáta járnbyrS, var til fylgdar, og mörg herskip frá Rússlandi. ViS- tökurnar voru, sem nærri má geta, meS fádæma skrauti og viS-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.