Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1867, Qupperneq 162

Skírnir - 01.01.1867, Qupperneq 162
162 FRJETTIR. Sv/þjóð og Norvegur. Höf. heldur aí landi8 muni þarfnast meiri aSflutninga af kornvöru er fram H8ur, því mart fólk sje fariö e8 leggja meiri stund á fjenaSarrækt og fjárauka en kornyrkju. Hann telur til, a8 í öllu landinu muni tala sau8fjena8ar vera 1 '/2 milljón (e8a 200 þús. fátt í a<5 kind yr8i á mann), 1 millj. nautgripa og 150 þús. hesta. Á seinustu 10 árum heíir geitum og svinum fækkað töluvert (1855: 357 þús. geitur, nú 290 þús., svín 113 þús. — nú 96 þ.). — Sjósókn NorSmanna er vert a8 athuga. Siglingar og farmennsku kalla t>eir „gullnáma“ sína, en verfiski þeirra er þó mikil uppsretta þess er rennur út úr landinu að vegum verzl- unarinnar og aflar því aptur mikils au8s og allskonar nægta. Á Körmt er mesta síldfiski, og liggja þar í vorveri a8 jafnaöi 30 þús. manna. 1 fyrra var aflinn 750 þúsundir tunna (e8a 25 tunnur á hvern vermann). NorSur á Lófót er þorskfiski, og eru þar í verstö8um 25 þús. manna. þar ur8u ári8 sem lei8 dregnir úr sjó 21 millj. þorska, en netaveiSi er mest vi8 höf8. NorSur í Finnmörk eru og gó8 fiskiver, en Kvenir frá Finnlandi og Rússar eru farnir a8 sækja þangaS bæ8i til bólfestu, aflabragBa og fiskikaupa. Nor8- menn eiga sem vjer opt í ströngu a8 stríBa á sjónum, og í báSum verstöBunum týndust alls 35 menn, en af svo miklu sjómannali8i er þa8 líti8 a8 telja móti því, sem til mannska8a veröur í sjófer8um á Islandi. — Oss þykir vel keypt, sem von er, er vjer fáum þí8u fyrir ísalög, og svo þykir NorSmönnum líka, en þeir hafa optast gert sjer ísinn á8ur a8 brau8i, og í fyrra fluttu þeir til annara landa 200 ísfarma og tóku í staSinn 300 þúsund spesíur. — Eptir þa8 höfundurinn (Ferdinand Roll) hefir fariS yfir búna8, verzlun og atvinnugróSa landsins, fer hann þeim or8um um fje- lagsskap og samtakalíf landa sinna, er mega vera oss gó8 hugvekja: „einstakir menn orka lítils, og ríki8 e8a hi8 opinbera megnar eigi a8 koma öllu áleiBis, en þegar menn, hver í sinni verkastö8, dragast saman til atfylgis a8 því marki, er þeim liggur næst, þá má miklu orka, og miki8 hefir þegar á unnizt. Vera má a8 oss sje þa8 eigi einkar lundlagiÖ a8 ganga í fjelagsskap, og a8 margir kjósi helzt a8 halda lei3 sína frjálsir og ö8rum óháöir — enda höfum vjer ekki gengiS lengi í samvinnuskólann — en á seinni árum er oss fari8 a3 ver8a þa8 Ijóst, a8 vjer ver8um a8 gera
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.