Fróðskaparrit - 01.01.2004, Síða 24

22 ERINDRINGENS POETIKK - EN INNFALLSVINKEL TIL CHRISTIAN MATRAS' LYRIKK
Innledning
Christian Matras (1900-1988) er en av de
store nordiske lyrikerne. Hans dikt er skre-
vet pá færøysk og er i liten grad oversatt el-
ler gjendiktet, men smá utvalg av hans dikt
er utgitt i bokform i oversettelse til engelsk,
svensk, dansk, norsk og islandsk. Han er
representert i oversettelsesantologier pá
dansk, norsk og engelsk, der flere færøyske
diktere er med, og enkeltdikt i gjendiktnin-
ger er blitt trykt i aviser og tidsskrift i andre
nordiske land.
Christian Matras begynte og endte sitt
liv pá Færøyene, men tilbrakte størstedelen
av sin yrkesaktive tid i København, der han
var lektor og senere professor ved Køben-
havns Universitet. Fra 1956 til 1972 var
han den første professoren ved Fróðskapar-
setur Føroya. Han sá arbeidet som sprák-
vitenskapsmann og lyriker som to sider av
samme sak: utviklingen av det færøyske
skriftspráket.
Forfatterskapet strekker seg over seks-
tiseks ár og omfatter seks diktsamlinger,
tolv hvis en regner med enkeltdikt og gjen-
diktninger utgitt i separate hefter. Forfatter-
skapet faller i to perioder med et opphold
pá mer enn tjue ár. Debutsamlingen kom i
1926 og hadde tittelen Grátt, kátt og Irátt
(Grátt, lystig og høytidsfullt), og den siste
diktsamlingen med egne dikt kom i 1978
med littelen Úr sjón og úr minni (Sett og
erindret).
Denne artikkelen en bearbeidet ver-
sjon av en hedersforelesning til minne om
Christian Matras. Den ble holdt i Tórshavn
i oktober 2002 i samband med Føroya Fróð-
skaparfelags 50-ársjubileum og bygger
pá avhandlingen Poetikk og livstolkning i
Christian Matras lyrikk - med et tillegg om
Matras og færøysk lyrikk fra 2001, (utgitt
2002). Artikkelen tar utgangspunkt i Mat-
ras’ poetikk og kaller den en “erindringens
poetikk”.
Poetikk
Begrepet poetikk kommer fra det greske ut-
trykket poetike techne, kunsten á frembrin-
ge poesi, og det blir ofte brukt synonymt
med teori, i snevrere forstand litteraturteori
eller lyrikk-teori. Poetikk i denne betydnin-
gen fremsettes av filosofer som i læreboks
form reflekterer over diktekunsten og stil-
ler grunnleggende spørsmál om diktekunst
og virkelighet, og om diktekunstens egen-
art. Noen lyrikere har skrevet poetikker
der de beskriver og kommenterer sin egen
dikteriske praksis. Men en dikters poetikk
kan ogsá beskrives i litterære tekster som
reflekterer over diktekunst pá en eller an-
nen máte. Poetikkbegrepet brukes i det føl-
gende báde om metapoesi og om andre ut-
sagn om diktningens teori. Poetikk i denne
forstand kan ogsá kalles poetologi (Lothe,
1997:196)
Christian Matras har kommentert og
skrevet noe om diktekunst i essays, brev
og i artikler om andre diktere, men han har
ikke skrevet en sammenhengende poetikk.
Hans poetikk finner vi først og fremst i de
lyriske tekstene, i metapoetiske dikt, som
betrakter diktningen pá avstand og gir ut-
trykk for oppfatninger om det á dikte, og
om dikterens og diktningens oppgave.
I tillegg til metadikt og poetikkformule-
ringer i de litterære tekstene kan en dikters
poetiske praksis fortelle noe om hans po-
etikk. Begrepet poetikk kan betegne báde