Fróðskaparrit - 01.01.2004, Qupperneq 25

SKALDSKAPARFRØÐI MINNISINS - EITT SJÓNARHORN AV LÝRIKKI CHRISTIANS MATRAS 23
grunnleggende ideer om diktning, og ideene
omsatt i praksis. Tekstenes ide og tekstenes
retoriske elementer henger nøye sammen.
To forutsetninger for diktning:
“Ung eygu”
Christian Matras’ siste diktsamling, Úrsjón
og úrminni (1978), innledes med et lite dikt
som viser til to forutsetninger for dikterens
arbeid. Den ene er “Ung eygu og minnið”:
Ung eygu og minnið
vóru útgerð yrkjarans
“Unge øyne” kan referere til inntrykk
som festet seg tidlig i livet, i barndom og
ungdom. Men “unge øyne” kan i tillegg
betegne evnen til á observere og betrakte
oppmerksomt, det á være ápen for san-
seinntrykk og kunne undre seg over det
tilsynelatende allminnelige, for eksempel
“ein hagasólja við neytarveg” (“Sælai' lø-
tur í barnalund”). En slik mottakelighet og
sansevarhet er ikke alltid avhengig av alder,
selv om den oftere er levende hos barn. I
diktet “Undur” láner dikteren den lille søn-
nens øyne, “Sonur mín lænti mær eygu síni,
/ tá eg einki sá”, og da ser den voksne igjen
fargene i landskapet og hører fuglelydene
pá nytt.
Mange av inntrykkene som er beskrevet
i Christian Matras’ dikt er knyttet til natu-
ren, særlig naturen der dikteren vokste opp.
I diktene er det oftest synsinntrykk som
er beskrevet, men ogsá inntrykk av lukter
og lyder. Det er altsá ikke bare dikterens
øyne, men alle hans sanser som er “unge”.
Diktene beskriver den grønne sletten i da-
len, elven, sóljer, hav, fjell, soloppgang og
kveldsmørke, ange av tørt gress, lyd av bøl-
ger og brenning. I denne naturen hører ogsá
mennesket til med lyden av treskoklapring,
kvinnestemmer, knirking i árer, bevegelsen
og rytmen i kvinnenes gange nedover lia
med melkebøtter, høybæring, torvarbeid,
dvs. sanseinntrykk av livet og hverdagsar-
beidet i et bygdesamfunn som ikke lenger
finnes.
“Minni”
erindring - inderliggjørelse
Matras er naturlyriker og erindringslyriker
ved at de fleste motivene hans er fra natu-
ren og beskriver tidlige erfaringer. I essayet
“Bygdin”, som først ble skrevet for dan-
ske lesere i 1953 med tittelen “Et færøsk
bygdehjem”, skiiver han om de sterke inn-
trykk han hadde fátt som barn av naturen
i hjembygda Viðareiði: “de varige indtryk,
jeg modtog af den verden, hvori jeg har min
rod” (Matras, 1953:114). Her er vi ved den
andre forutsetningen for dikterens arbeid:
“ininni”, som er et nøkkelord i Christian
Matras’ diktning.
Ordet “minni” finnes i titlene pá en-
keltdikt som “Minnismyndir”, “Barnsligt
minni” og i tittelen pá den siste diktsamlin-
gen, Úrsjón og úrminni" (1978). Synsinn-
trykkene har satt avtrykk i dikterens sinn
og er bevart gjennom erindring. Det kom-
mer fram i formuleringer om at lysspillet i
bølgene “fer at skyggja mær í minni”(“Við
Stóravatn”), og at landskapets tone er i sje-
len: “leikti tær lendið løg inn í sál” (Her
leikti tær lendið”). Diktets “jeg” har kjent
landskapet fra begynnelsen av, det vil si