Fróðskaparrit - 01.01.2004, Side 31

SKALDSKAPARFRØÐI MINNISINS - EITT SJÓNARHORN AV LÝRIKKI CHRISTIANS MATRAS 29
kanten under de stejle kyster, for bestandig
vil stá for en som den højeste og sandeste
lykke, der kan forundes et ntenneske” (Mat-
ras, 1953:115). Beskrivelsen ligger nær det
sublime eller det opphøjede, som den dan-
ske litteraturforskeren Klaus P. Mortensen
definerer som “sinnets mægtige løftelse
ved konfrontationen med det ufattelig store
i naturen” (Mortensen, 1996:25). Naturen
er ikke selv sublim hos Matras, men natur-
opplevelsen kan beskrives som en sublirn
sinnstilstand, og denne sinnstilstanden har
med vekslingene i naturen á gjøre.
Flere dikt beskriver spenningen mellom
de to ytterpunktene i naturen, brenning og
havblikk, og den rytmiske vekslingen mel-
lom dem. Ogsá i dikt som tilsynelatende
skildrer idyll, er dramatiske elementer med
som bakgrunn:
Fjarlagt hvesti hann sjógvin
Mjúkliga myrkrið seig.
Og børn um hógv undir gørðum.
Mál teirra gomul hoyggjhúshurð
har gisnaður viður lak
út søtan anga í kvøldið.
Fjarlagt hvesti hann sjógvin
á undurnátt millum fjalla.
Diktet skildrer en sensommerkveld der
synsinntrykk, lyder og ange av tørt høy
skaper en stemning av ro og harmoni, men
muligheten for omslag er til stede og er
fremhevet i diktets tittel. Angsten for vold-
somme naturkrefter er med som en under-
tone. Diktet formidler en spenning mellom
undernatt mellom fjellene og sjøen som
øses opp langt bort. Faren er ikke overhen-
gende, men den er latenl til stede. Idyllen
verdsettes nettopp fordi den opplevende vet
at den brátt kan ta slutt, og det blide og stil-
le kan erstattes av turbulente og voldsomme
krefter i lufta og i sjøen.
I siste del av forfatterskapet er beskrivel-
sen av omslagene i naturen skjøvet i bak-
grunnen, og de sublime opplevelsene av sol
og lys er nesten enerádende. Beskrivelsene
av lys fungerer som forsterkning av den
intense livsfølelsen og livsgleden den siste
diktsamlingen gir uttrykk for. Ett av disse
diktene er “Hyljui á hellu”:
Helluhyljar
sum lýstu í sól
royndust fongur
ið aldri fyrnist.
Diktet beskriver hvordan lyset blir reflek-
tert i vann. Lyset fár en tilleggsverdi utover
den synsinntrykket gir nár de overskrider
tiden. Det skjer ved at opplevelsene blir
transformert og inderliggjort i dikterens
erindring og gjenskapt i dikt. Dette diktet
gir ikke uttrykk for poetiske idealer, men
beskrivelsen av solglitret, lyset i vannet, er
et produkt av sanseobservasjon og inderlig-
gjørelse, det á se og holde synsinntrykket
levende i erindringen. Diktet illustrerer hva
“unge øyne” og “ntinni” betyr i praksis.
Lysbeskrivelsene i den siste diktsamlingen
er erindringer gjenskapt i konsentrerte,
tidløse dikt om tilværelsens livskraft, lyset.
Lysbeskrivelsene fungerer som forsterk-
ning av den intense livsfølelsen og livsgle-
den diktsamlingen gir uttrykk for.