Orð og tunga - 01.06.2011, Síða 31

Arne Torp: Islandsk og strilemál - antidansk?
21
av fremmedspráket nedertysk, men ogsá av andre former av nordisk
sprák - dansk, svensk og ostnorsk - har dialekten derfor tidlig utvikla
seg mer i retninga av det som dominerer ellers i Norge og i resten av
Skandinavia.
Den norske dialektologen Hallfrid Christiansen skriver bl.a. fol-
gende om konsonantutvikling i ost- og vestnorsk:
I ost og nord har utjamningstendenser fort til folgende assimilasjo-
ner: Id > ll, nd > nn, mb > mm, ng > tjtj [...] De gamle geminater 11, nn,
mm har pá denne máten fátt en stor tilvekst i ostlandsk, trondersk
og nordlandsk. [...]
I vest har det derimot gjort seg gjeldende konservative tendenser,
som ikke bare har bevart de gamle konsonantgrupper fra á assimi-
leres, men i visse hove har gjort forskjellen mellom de enkelte ele-
mentene i gruppen enda storre enn for, som i sorvestnorsk rn > dn
[...] (Christiansen 1953:169)
Vi kan her merke oss at Christiansen kaller den sorvestnorske utvik-
linga rn > dn for en konservativ tendens, som i og for seg er en interes-
sant sprákbruk, ettersom det jo ogsá her liksá vel som ved assimi-
lasjon dreier seg om en innovasjon. Men visse innovasjoner fortjener
altsá like fullt merkelappen konservativl Det som er spesielt verdt á
legge merke til i forbindelse med bergensdialekten, er at den har alle
de assimilasjonene som ifolge Christiansen er typiske for ostnorsk, og
ingen av de typiske (sor-jvestnorske utviklingene i pkt. 5.3.
Det som da ser ut til á ha skjedd i strilemálet, er at utviklinga der
til á begynne med har gátt i samme retning som i bergensk, med as-
similasjoner som kveld > kvell, land > lann og lamb > lamm, slik det er i
moderne bergensk, og for det meste ogsá i andre norske talemál, for
den del. Men pá et eller annet tidspunkt má strilene har funnet ut at
de slett ikke ville snakke som bergenserne lenger og har i stedet slátt
lag med resten av sorvestlendingene. Men fordi sprákutviklinga pá
Strilelandet alt hadde gátt et steg i samme retning som bergensk, ble
det dermed flere "kandidater" til á fá de "konservative" innovasjo-
nene nár disse etter hvert fikk overtaket ogsá der.
Dette er tydelig ved overgangen U > dl, der ei form som kvedl isolert
sett kunne sett ut som metatese av kveld, men sammenholdt med f.eks.
kadla < kalla ser en at det ikke stemmer. Assimilasjonene nd > nn og mb
> mm er derimot ikke blitt segmentert, for det heter aldri f.eks. *ladn
og *labm (< land og lamb), men derimot som nevnt fidna og kobma.