Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1883, Qupperneq 50

Skírnir - 01.01.1883, Qupperneq 50
52 ENGLAND. Castle, væri versta stjórn í heimi. Af því má ráða, að sonur Gladstones, sem er þingmaður, sje utarlega i vinstra armi Viggafylkingar, og að þeim mönnum þyki .ekki neitt fara með feldi á Irlandi, fyr enn þau lög eru leidd aptur í gildi, sem hafa þar verið af tekin um stundar sakir, en enskum þegnum eirir mjög illa, að við missi. Vjer leiðum hjá oss að tala meira um þingmál Englend- inga, en höfum nefnt landskuldalögin í neðanmálsgreininni. í vor lá við að þingdeildirnar kæmust i bága, er efri mál- stofan eða „jafningjarnir“ kusu nefnd af sínu liði til að rann- saka, hverja ávexti lög Gladstones (um landskuldagjald og dóma) hefðu borið á Irlandi. Nefndin átti að heimta skil og skýrslur af ráðherra Irlands. Gladstone ljet þá fljótt vita, að þeir hefðu óhapparáð með höndum, er þeir vektu deilu með þingdeildunum, enda slógu þeir undan og ljetu allt niður falla, þegar neðri málstofan hafði lýst yfir því, að sú tilhlutun af lávarðanna hálfu væri hættuleg og leiddi að eins til truflunar, kappdeilda og annars ófarnaðar. — Vjer getum enn þeirra nýmæla í þingsköpum Englendinga (the Cloture Bill), sem gengu fram i hinni síðari þingsetu (enduð 2. desembers), að umræðum hvers máls skal lokið, þegar meiri hluti atkvæða samþykkir þá uppástungu. Nýmælin skjóta loku fyrir þann þrádrátt og málalengingar, sem Irar hafa svo opt beitt, og af hefir verið sagt í fyrri árgöngum rits vors. — Bradlaugh, guðleysinginn, hefir gert ymsar atreiðir að komast í sæti sitt á þinginu, en það hefir ekki tekizt, því þingsköpin standa enn óbreytt, að því er eiðinn snertir. En svo horfist nú til, að „Skírnir“ getur likast sagt hann þinghelgaðan i næsta sinni. f>ann 13. desember voru 50 ár liðin frá þvi er Gladstone var kjörinn til þings í fyrsta sinn. Vjer skulum ekki nú rekja feril þingmennsku hans, eða telja það upp, sem hann á þeim tima hefir afrekað landi sínu til gagns og frama, en sjer sjálfum til þeirrar sæmdar og frægðar, sem æ mun á lopti haldið i sögu Englands. En það mátti segja um þau hjónin Gladstone og konu hans þann dag, að þau kæmust í hers hendur, svo mikil var mannkvæmdin á heimili þeirra, til að flytja þeim
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.