Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.08.1915, Qupperneq 79

Skírnir - 01.08.1915, Qupperneq 79
Um íslenzka tímatalið. Ö03 AthugasemÖ. Mér hefir verið gefinn kostur á að sjá framanskráða ritgerð um íslenzka tímatalið og þykir mór hún stórmerkileg, auk almenns fróðleiks þá eru þar röksemdir teknar fram fyrir því að tímatalið eftir 12 þrítuguættum mánuðum með aukanóttum, sem lyst er í Rínibeglu, hefir aldrei verið alment notað hór á landi og að það hefir ekki annan rétt til að heita íslenzkt tímatal en að það er fundið upp hór á landi á 12. öld. I sambandi við þetta stendur það, að veturinn hafi áður komið á föstudag, eins og vitanlegt er að almenningur um alt land taldi fram yfir miðja næstliðna öld. Röksemdiruar fyrir þessu eru svo sterkar, að mér er ekki synilegt að þær verði hraktar, og væri því ástæða til að sem fyrst yrði slept að prent.a 12 mánaða tímatalið í aftasta dálki almanakanna þegar það er Ijóst orðið, að það er tímatal, sem aldrei hefir verið farið eftir, og jafnframt ætti þá að fara aftur að telja vetrarkom- una á föstudag. Merkileg söguleg uppgötvun er og það, að á dögum Ara fróða hafi rímspillirinn 28. hvert ár komið þannig fram, að sumarkoman en ekki vetrarkoman hafi leikið á 8 dögum og virðast full rök synd fyrir því að svo hafi verið. Enn fremur er og bent á fleira sem vert er að athuga, t. d. það sem höfundurinti segir um miðsvetrar- og miðsumarsskeiðið. Yfirhöfuð synist mór ritgerð þessi miklu nterkilegri en nokkur önnur ritgerð er rituð hefir verið um bið íslenzka tímatal. Eirikur Briem.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.