Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.12.1915, Qupperneq 68

Skírnir - 01.12.1915, Qupperneq 68
404 Hægri og vinstri. Þar sem sögur þrýtur, benda ramfornar menjar í sömu átt. Það er kunnugt, að þegar menn draga eða grafa með hægri hendi hliðarmyndir af mönnum eða dýrum, þá er þeim tamast að láta þær horfa til vinstri. En ör- vendir menn snúa þeim til hægri. Kú hafa fundist dýra- myndir dregnar eða krotaðar á tennur mammútdýra og hreindýrshorn langa löngu áður en sögur höfust, og þær horfa langflestar til vinstri. Eannsóknir á verkfærum steinaldarmanna sýna og að þau hafa oftast verið smíðuð með hægri hendi. Þær undantekningar sem finnast hafa þá verið gerðar af örvendum mönnum eða jaínhendum. Sumir rekja þráðinn lengra og benda á, að apar virð- ast miklu oftar grípa með hægri hönd en vinstri. Sagt er og að erfiðara sé að venja hunda og ketti á að rétta vinstri löpp en hægri, ljón, tígrar og aðrir stórkettir slái i bræði ætíð með hægri löpp, sömuleiðis birnir. Hægri höndin er venjulega jafnframt sterkari höndin. Af orðum Þórs við Loka forðum: — Hendi enni hægri drepk þik Hrungnisbana svát þér brotnar beina hvert — má ráða að Þór hefir ekki verið örvendur. Rannsókn á skólabörnum hefir sýnt, að orka vinstri handar þeirra er að jafnaði 91—96% °rku hægri hand- arinnar. Hve margir menn eru örvendir af hundraði'hverju hefir naumast verið rannsakað nógu vel enn. Þó skal þess getið, að Dr. Ernst fann við rannsókn á skólabörn- um að 3,7 % drengjanna voru örvendir, en 4,8 % stúlkn- anna örvendar. Af 1000 karlmönnum og jafnmörgum konum á spítala einum fann Ogle að 85, eða 4'/40/0, voru örvendir, þar af 57 karlmenn en 28 konur. Lombroso segir, að af 1029 verkamönnum og hermönnum sem próf- aðir voru hafi 4% karlmenn verið örvendir, en 5—8% kvenna örvendar. Skal hér ekki dæmt um hvað rétt er í þessu efni. Þá greinir menn og á um það, hvort örvendi gangi
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.