Náttúrufræðingurinn

Ukioqatigiit

Náttúrufræðingurinn - 1993, Qupperneq 16

Náttúrufræðingurinn - 1993, Qupperneq 16
10. mynd. Lengd sprettutímans árin 1789 til 1841 i Maine-ríki í norðausturhluta Bandaríkjanna. Einnig er sýnt fimm ára hlaupandi meðaltal (Baron 1992). í kjölfar Tambora-gossins 1815 var sprettutíminn helmingi styttri árið 1816 en í meðalári. lega komu út tvær bækur helgaðar þessu efni (Stommel og Stommel 1983; Harington 1992). Árið 1816 var óvenju kalt og þurrt í norðausturhluta Bandaríkjanna en það eru þó einkum afleit áhrif hins slæma veðurfars á akuryrkju sem menn minnast (Baron 1992). 1 byrjun maí það ár höfðu flestir bændur lokið við að sá maís, sem var aðalræktunarkornið á þeim árum. Um miðjan mánuðinn versnaði veður með hörkufrosti og fraus jörð allt suður undir New Jersey. Ekki var veðurfar betra er norðar dró. I miðhéruðum Kanada var sumarið 1816 hið kaldasta síðustu þrjár aldirnar. I júníbyrjun voru frost tíð í Nýja- Englandi, New Jersey og New York ríki. Eyðilagði frostið t.d. alla epla- uppskeru því blóm á eplatrjám frusu. Einnig urðu maís og grænmeti illa úti. Kuldakastið stóð allt til 10. júní en síðan fylgdi langvinnur þurrkur og grasspretta var því mjög léleg. I byrjun júlí kom annað kuldakast í Nýja-Eng- landi, með hörkufrosti 5. og 7. júlí í Maine, New Hampshire og Connect- icut. Aftur kom frost hinn 21. ágúst í Maine og Vermont og svo suður til Massachusetts daginn eftir. Frost gerði af og til fram í september. Hinn 28. september gerði mikið frost sem olli miklum usla og eyddi þeim garða- gróðri og ökrum sem höfðu lifað af fyrri frostin. Loks byrjaði að rigna í Iok mánaðarins. Það sem eftir lifði haustsins var fremur milt og svo vetur- inn eftir. Segja má að megnið af upp- skerunni hafi algjörlega brugðist þetta sumar, þar á meðal maís og hey sem í venjulegu ári voru þorri uppskerunnar. Mælingar á lofthita eru til frá veður- athugunarstöðvum í Nýja-Englandi frá þessum tíma, allt norður frá Maine og suður til Pennsylvaníuríkis. Árið 1790 voru gerðar mælingar á nítján stöðv- um en þeim fjölgaði óðum og árið 1830 voru þær fimmtíu og sjö. Einnig eru til úrkomumælingar frá þremur stöðum á þessum slóðum. Þessar mæl- ingar sýna að þótt árið 1816 væri kalt var það alls ekki einsdæmi þegar litið er á meðalhita ársins. Það voru einstök stutt kuldaköst í maí, byrjun júní og 138
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Náttúrufræðingurinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Náttúrufræðingurinn
https://timarit.is/publication/337

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.