Hlín. - 01.10.1902, Qupperneq 26

Hlín. - 01.10.1902, Qupperneq 26
2b' með tfflítí tíl þessr hve lengi það er geymt áður en það kemst á markaðiun, og þess, í hve litlum eða miklum hita það er geymt. f þessu efni, sem öðru er að smér- gerð lýtur, er afar áríðandi að reyna að geðjast við- skiftavinum sínum, og kyhnast þörfum og kröfum þeirra,. því það tryggir manni stöðug og arðsöm viðskifti við þá. í Amrefku er almennast að láta 3/4 til 1 punds af salti i hver 16 pund af sméri til útflutnings. En hér á landil mun það vera heldur mikil söltun, hæði vegna þess að loftslagið er hér svo mikið kaldara eri þar að sumrinu ti.1, sem er aðal smórgerðartíminn þar í landl; og svo- er flutningur smérsins þaðan til markaðarins (Bretlands) margfalt lengri en héðan. Bretland er einmitt aðal smér- markaðurinn, sem vér íslendingar höfum ástæðu til að treysta á i framtíðinni. Og eftir bréflegum upplýsing- um, sem eg hefl fengið frá smérverzlunar félögum á Bret- landi mí í ár, þá er hæflleg smérsöltun fyrir Brezku markaðina 3°/9 — eða 3 kvint af salti í hvert 1 pund af sméri. — Og sé smérið mjög gott og vandað, þá þarf ekki nema 2°/0 ' ef það kemst fljótlega á mark- aðinn. Mjög er áríðandi að salt það, sem haft er í smór, sé vel hreint og gott; annars getur það skemt smérið. Það munar minstu, hvað það kostar, en hitt er áríð- andi, að það sé gott og hreint. Áður en saltið er notað, ættu menn að reyna gildi þess á þann hátt sem hér segir: Leys fáein lóð af salti upp í 1 potti af soðnu og hreinu vatni; hrist það nokkrum sinnum ákaft með nokkru millibili; lát það síðan standa hreyftngarlaust 1 klukku- stund. Ef svo ekkert grugg sezt uudir það á þessum tíma, er það viðunanleg sönnun fyrir því að saltið sé hreint. En setjist hið rninsta grugg undir það, er það óhreint, og ætti þá ekki að notast, hversu ódýrt sem
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120

x

Hlín.

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Hlín.
https://timarit.is/publication/447

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.