Búnaðarrit - 01.01.1895, Qupperneq 62
58
lcg. Sumir fóru þá utan til þess að sækja arf eða
heimta leigur af eignum sínum í Noregi, og aðrir, eins
og Loptur Ormsson í Gaulverjabæ, til þess að blóta að
hofi því, er forfeður þeirra höfðu varðveitt, en þó munu
slíkar ferðir hafa vcrið fátíðar.
Á landnámsöldinni voru tíðar ferðir milli landa.
Auk þess að liver landnámsmaður kom á fætur öðrum
til landsins, þá fóru landsmenn utan, er nauðsyn dró
þá til þess, og jafnframt því tóku norrænir kaupmcnn
að leita til íslands, til þess að selja þar vörur sinar.
Þannig má nefna Rafn, norrænan stýrimann, er kom
skipi sínu í Húnavatnsós og þá veturvist aö Ingimundi
Þorsteinssyni.
Mcnn skipta sögunni í tímabil sjor til hægðarauka,
en ckki af því að alt umbreytist á þcim tíma, þar sem
skiptin eða tiinamótin eru sett. Því er líkt farið með
sögu mannkynsins og sögu einstakra þjóða, þeirra er
sögu eiga, eins og hvern einstakan mann. Menn vaxa,
taka framförum, breytast smátt og smátt; en sum árin
taka inenn meiri framförum og breytingum en suin, og
stundum koma fyrir þau atvik og atburðir á æfi manns,
er hafa inikil áhrif; hagur manna breytist. Sama rná
segja um stórar þjóðir; sumir viðburðir hafa svo mikla
breytingu í för með sjer fyrir mannkynið, að í mörgu
skiptir frá því er áður var. Við þesskonar atvik og
viðburði setja menn skipti, en ef um enga slíka við-
burði er að ræða, þá greina menn á milli þess aldurs
eða aldar, er var öðruvísi en fyr cða síðar, og setja
skiptin þar í milli, þótt breytingin liafi orðið smátt og
smátt. Aðaleinkenni hverrar aldar í þessu og þessu
atriði, rcyna sagnfræðingarnir að leiða í Ijós, bæði hvernig