Gripla - 01.01.1993, Blaðsíða 90

90
GRIPLA
R. George Thomas,6 Óskar Halldórsson (ÓH)7 og Bjarne Fidjestól.8
De benekter ikke at det kan finnes innslag av kristen etikk i den, men
de tolker den f0rst og fremst som et politisk lærestykke. Hvem har rett
til á oppná makt? Hva slags menn duger til á ha en maktposisjon i
samfunnet? De regner med at forfatterens samtid til en viss grad blir
avspeilet i sagaen.
I diskusjonen om sagaens tema har naturligvis forfatterens ord om
Ramnkjell pá Ramnkjellsstad spilt en sentral rolle:9 Maðrinn var miklu
vinsælli en áðr . . . en miklu var maðrinn nú vinsælli ok gæfari ok
hœgri en fyrr at qIIu (s. 29 i Jón Helgasons utgave, Kpbenhavn 1950).
Det samme gjelder Ramnkjells erklæring da han hprte om drapet pá
Frpyfakse og hovbrenningen: ‘Ek hygg þat hégóma at trúa á goð, ok
sagðisk hann þaðan af aldri skyldu á goð trúa . . (ibid.).
Tilhengerne av den ‘politiske’ teorien understreker at i virkelighe-
ten har Ramnkjell ikke forandret seg det spor. Han har riktignok lært
av ydmykelsen; den har overbevist ham om at han má være mer om-
gjengelig, mer varsom og forsiktig, han má bruke en annen taktikk for
á ná sitt mál. Men det har ikke skjedd noen endring i hans karakter og
sinnelag. Drapet pá Óyvind var i realiteten et verre verk enn drapet pá
Einar. Utsagnet ‘Ek hygg þat hégóma at trúa á goð’ tolker NN slik at
han vil overbevise báde seg selv og andre om at tapet av Frpyfakse og
hovet har lite á si for ham. I Fljotsdal kan han ikke lenger dra nytte av
hov og tro. Der var det hpvdinger fra f0r, ikke smáfolk, og derfor má
han oppf0re seg annerledes for á oppná innflytelse.
Jeg hprer til dem som ser maktproblemet som det sentrale tema i sa-
gaen, og som antar at ordene om Ramnkjells ‘forbedring’ bare sikter
til en endret atferd i det ytre. En person som holder hevntanken frisk
6 R. George Thomas: ‘Men and society in Hrafnkels saga Freysgoða’, Proceedings of
the First International Saga Conference 1971 (utg. 1973), s. 411-34.
7 Óskar Halldórsson: Uppruni og þema Hrafnkels sögu, Rvík 1976.
8 Bjarne Fidjest0l: ‘Hrafnkels saga etter 40 árs gransking’, MM 1983, s. 1-17.
Q
Den foregáende setningen lyder i noen hss. av sagaen: Var nú skipun á komin á
land hans, mens hs. AM 116, 8vo har varianten: Var nu skipun á komin um lund hans
(denne lesemáten er opptatt i 1839- og 1847-utg. av sagaen) og AM 551 c, 4to: Var nú
skipun á komin brátt mikil, at maðrinn var miklu vinsælli en áðr . . . Hvis lesemáten
land stammer fra originalen, má setningen sikte til Ramnkjells okkupasjon av landom-
ráder som det er fortalt om i de foregáende linjene: Lagði hann land undir sik ... Er
lund ‘sinnelag’ korrekt, peker utsagnet mot det etterfplgende: Maðrinn var miklu vin-
sælli . . . Jfr. lesemáten i AM 551 c, 4to.