Gripla - 01.01.1993, Blaðsíða 93

TEMAET I RAMNKJELLS SAGA - ENDA EN GANG
93
En merker seg ogsá at utsagnet om Sáms oppf0rsel mot tingmenne-
ne er plassert bare et par linjer etter beskrivelsen av Ramnkjells ‘for-
bedring’, og at innledningsordene er noksá like: . . Maðrinn var miklu
vinsælli en áðr: Sámr var vinsæll af sínum þingmpnnum . . .’ Kan det
ha vært forfatterens hensikt á fá oss til á jamfpre de to tekststedene?
I sagaens komposisjon fins det et eiendommelig trekk som enkelte
har ment skyldes uoppmerksomhet eller klossethet fra forfatterens
side, men som jeg tror kan forklares pá annen máte.
I kap. 14 blir det berettet at Ramnkjell etter fordrivelsen fra Adalbol
‘fœrði bú sitt austr yfir Fljótsdalsheiði ok um þveran Fljótsdal fyrir
austan Lagarfljót . . .’ (s. 26). I et lite innskudd fár vi vite at folk snak-
ket mye om hvordan hans overmot ná var knekket; de mintes det gam-
le ordtak at ‘hovmod stár for fall’. Deretter hprer vi at han kjpper en
liten eiendom (Lokhilla), hogger ned skogen og bygger en staselig
gárd (Hrafnkelsstaðir). Det blir fortalt i detalj om alle hans sysler de
fprste árene for á komme seg pá fote igjen.
I kap. 15 er vi tilbake pá Adalbol like etter at Ramnkjell har máttet
forlate gárden. Sám steller til et stort gjestebud og ber til seg alle ting-
mennene. Tjostarsspnnene er fremdeles pá stedet og deltar i gjestebu-
det. De kommer med sitt rád om hvordan han skal oppfpre seg. Der-
etter skildres drapet pá Frpyfakse, plyndringen av gudene og hov-
brenningen og til slutt brpdrenes avskjed med Sám fpr heimreisen.
Disse hendingene má ha utspilt seg i lppet av noen fá dager.
I kap. 16 har vi igjen forflyttet oss til Ramnkjell i Fljotsdal, men ikke
som vi skulle ha ventet, etter noen árs forlpp, men i det pyeblikk han
fár vite at Frpyfakse er drept og hovet brent. Det kan neppe ha tatt
mer enn et dpgn f0r ryktet har nádd ham (if0lge kartet er det bare to-
tre mil i luftlinje mellom Adalbol og Ramnkjellsstad). Han har vel
enná ikke rukket á etablere seg pá det nye stedet. Det kan være ársa-
ken til at forfatteren nytter den vage stedsbestemmelsen: ‘(Hrafnkell
spurði) austr í Fljótsdal (at . . .)’. Hans reaksjon pá den tragiske ny-
heten blir referert. Deretter hopper vi noen ár framover i tida, og for-
tellingen fortsetter der den ble avbrutt i kap. 14: ‘Hrafnkell sat á
Hrafnkelsstgðum ok rakaði fé saman . . .’
Slike hyppige scenevekslinger som de referert ovenfor blir ofte nyt-
tet nár en skal fplge to eller flere handlingstráder pá én gang. Det er et
fortellerteknisk grep som blir brukt for á skape inntrykk av samtidig-
het. Vi mpter denne teknikken ogsá andre steder i Ramnkjells saga.