Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 17

17
ofte i begynnelsen av kristen tid. Da Húsdrápa ble til, sannsynligvis noe for ár 1000, har nok ogsá orna-
mental utsmykning, fortrinsvis dyreornamentikk (i Borre- eller Jellingestil), vært vanlig pá Island som
ellers i Norden; den var bare ikke sá egnet som inspirasjonskilde for en Úlfr Uggason.38
#
De prover vi har pá islandsk dekorativ treskurd fra hele tidsrommet vikingtiden — reformasjonen,
er til dels meget interessante, ja en del av stykkene er helt enestáende i Norden. Men antallet er ikke
stort, det dreier seg om ca. 20 nummer, mest stolper, veggtiler og mindre fjoler, en kirkedor og noen
stoler.
Hovedmassen av de bevarte gjenstander skriver seg fra det 17., 18. og 19. árhundre. Det noyaktige
antall vil neppe kunne fastslás, bl. a. fordi mange ting er i privateie. Men minst 1700 stykker er fordelt
pá forskjellige museer, hvorav Þjóðminjasafn fslands i Reykjavík alene har ca. 1000.39 Bare et fátall av de
bevarte ting er rnalt, sá det har tydeligvis ikke vært vanlig á kombinere skurd og farger.40 En meget stor
del av materialet er bondekunst, husflidsarbeid, selv om en ogsá til enhver tid má regne med at mer pro-
fesjonelle treskjærere var i virksomhet. Hándverkere i vanlig europeisk forstand hadde Island ikke. Vi
har her med et bondesamfunn á gjore, hvor det ikke fantes byer, folgelig heller ingen hándverkerlaug,
og ingen borgerstand. At det til og med var langt fra Island til nærmeste by, er noe vi hele tiden bor ha i
minne. Det mátte fá sitt á si for kunsthándverket. Oppdragsgivere for treskjærere og folk som hadde
slátt seg pá andre kunstgrener, var forst og fremst bondene selv, embetsmennene og kirken. Bortsett
fra bygningsdeler (som f. eks. vindskier) og ikke sá lite av kirkeinventar er tregjenstandene som ble prydet
med utskjæringer, hjemmets mobler og bruksgjenstander. Det er forholdsvis/á’ typer som stadig gár igjen.
Den tradisjonelle bondegard, med sine uvarige torvhus og sitt enkle arbeidsliv, hverken krevde eller
tillot stor variasjon i utstyret. Oppholdsrommet (<(baðstofan», se fig. 2-3) hadde som regel fastbygde senger
langs veggene, og folk satt gjerne pá sengekanten báde nár de spiste og nár de holdt pá med hándarbeid.
Stoler var det særlig storfolk som hadde, og bordene var fá og ubetydelige. Skapene var forholdsvis smá.
Foruten i skap gjemte folk vanlig sine eiendeler i kister og skrin og esker av tre, og hvert medlem av hus-
standen hadde sin matkopp. Ved siden av sengene var det da særlig disse oppbevaringsgjenstandene og
redskaper som mangletrær, hándtener og nostepinner som gav den islandske treskjærer utlop for hans
kunstneriske evne og fantasi. (Kister og skrin fungerte ellers ikke bare som permanente oppbevarings-
steder i hjemmet, men egnet seg ogsá til á legge i klov pá hesteryggen under islendingenes mange reiser.) En
oppregning vil gjore det klarere hvilke typer av mobler og bruksgjenstander det var som vanligvis ble prydet
38 I kapitlet om Vikingetidens kunst i Det norske folks
liv og historie I omtaler Shetelig skildringer fra gudemyter
og heltesagn i maleri, treskjæring, billedvev og pá stein og
metall. Det er figurscener som vi enten kjenner direkte fra
funn (Oseberg, Rolvsoy, billedsteiner fra Gotland, Man,
Sverige og Norge) eller fra litteraturen (f. eks. de gamle kvad
med beskrivelser av malerier pá skjoldene). Han pápeker her
at disse forholdsvis klosset utforte bilder synes á ha vakt
langt storre begeistring i samtiden enn den mesterhge
ornamentale kunst. S. 312: «-----------billedverker som pá
oss virker svake og ubetydelige, har tydeligvis dengang
gjort et sterkt inntrykk, siden de ikke sá sjelden er skildret
báde i dikt og saga, mens de rent dekorative arbeider, som
vi setter hoit, aldri er viet en særskilt omtale.»
2 - Islandsk Treskurd
39 Det noyaktige antall er brakt pá det rene for folgende
museers vedkommende: Nordiska Museet, Stockholm, 225
stykker, Nationalmuseet, Kobenhavn, 138 stykker, Norske
museer (Historisk Museum, Bergen, Norsk Folkemuseum,
Bygdoy, Oslo Kunstindustrimuseum, Drammens Museum)
40 stykker, Victoria & Albert Museum, London, 18 stykker,
Hamburgisches Museum fiir Völkerkunde und Vorgeschich-
te 46 stykker, Museum fiir Kunst und Gewerbe, Hamburg,
4 stykker, Byggðasafn Skagfirðinga, Glaumbær, Skagafjörður,
58 stykker. Ringkjöbing Museum 57 stykker. Forovrig finnes
gjenstander i andre islandske og danske provinsmuseer.
40 Forst i 2. halvdel av det 18. árhundre moter vi et storre
antall bruksgjenstander med polykrome utskjæringer, og
de fleste var fortsatt umalte.
L