Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 48

48
antependium, men stenglene er ikke sá spinkle. Alle grener ender i flerflikete blad. I hver «stengelb0lge»
ruller én gren seg spiralmessig sammen, én skjærer hovedstengelen og danner utfylling ved kanten, én
danner utfylling ved den motsatte kant. Den ene av sidebordene, dannet av blad som er lagt etter hver-
andre i siksak, har derimot et mer gotisk og naturalistisk preg. De minner noe om eikeblad. Tendensen
synes til en viss grad á være at rankene beholder sitt romanske preg, mens andre planteelementer, enten
de danner border eller horer med i en figurframstilling, blir mer naturalistiske eller pá annen máte avviker
fra det mest vanlige romanske formsprák.
Et tredje kirketekstil som trolig er fra det 14. árhundre, har vi alt nevnt i forbindelse med planke-
stykkene fra Hof pá Kjalarnes (ovenfor s. 39). Det er bruddstykker av en brodert refill fra Hvammur i
Dalir (Dal.).98 Vi ser her en rad sammenlenkede runde ringer, hver med en dyrefigur. Her er bladverk av
en spinkel og elegant type báde i og utenfor ringene. De enkelte blad er alle treflikete med én tydelig
midtnerve, og de mange spisse og svungne bladfliker understotter det livlige preg som dyrene har. Her er
intet tilbake av den tunge og runde stil.
Skal vi oppsummere várt inntrykk av planteornamentikken pá Island i det 14. árhundre etter á ha sett
pá disse stykkene som med noen grad av sannsynlighet skriver seg fra dette árhundre, má vi helst si at ved
siden av de romanske former synes de gotiske á ha vært mer gjengse enn de fá bevarte arbeider i treskjæring
(Munkaþverá-planken, stolryggfragmentet, Hof-plankene) kunne fortelle oss.99
Som vi sá, kan det være grunner til á tro at det ligger nærmere 150 ár mellom Hof-plankene og Grund-
stolene, og at intet er bevart i treskurd fra denne perioden. Med bokmaleriet var det, som tidligere nevnt,
gátt tilbake etter 1400, men likevel var det ikke helt fritt for at nye former fikk innpass, báde i plante-
ornamentikken og ellers. Av gjenstander i annet materiale, er det ogsá for dette tidsrom forst og fremst
drikkehorn og tekstiler vi har á holde oss til.
De bevarte deler av et brodert antependiurn fra kirken pá Höfði ved Eyjafjörður (S.- Þing.) er en kors-
festelsesscene, med en uhyggelig mager Kristus og en planteranke pá hver side. Den ene av disse har
fyldige romanske akantusblad, den andre har noe mer takkete blad som delvis minner om eikelov.100
Mer sengotisk virker bladverket pá et brodert antependium fra Klausturhólar kirke i Grímsnes (Árn.)101
med Madonna med barnet i strálekrans102 i midten og evangelistsymbolene i de fire hjorner. Omkring og
98 Eldjárn, op. cit., fig. 44 (detalj), Iðnsaga fslands II,
Vefnaður----------, fig. 4, Myndir s. IX.
99 Til de islandske kirker kom mange utenlandske kunst-
verker, sá kjennskapet til den gotiske stil har sikkert vært
godt nok. Et bevart arbeid med dekorativ treskurd, sann-
synligvis fra det 14. árhundre, er forsiden av en eikekiste
som tilhorte Skálholt domkirke. Utskjæringene er av arki-
tektonisk karakter, i hoygotisk stil, og dessuten fabeldyr. Fia-
lene er prydet med to arter av lovverk, hvorav den ene mest
minner om eikelov. (Omtalt og avbildet i Kr. Eldjárn:
Stakir steinar, kapitlet Þrætukistan frá Skálholti.)
100 Eldjárn: íslenzk list frá fyrri öldum, fig. 45.
101 Eldjárn, op. cit., fig. 5.
102 Strálene har her form av flammer, sá en kunne kanskje
rettere tale om en flammemandorla. Sammen med plante-
ornamentikkens sengotiske karakter synes denne á antyde
at antependiet kan hore hjemme i det 16. árhundre. Pá
dette tyder etter min mening báde mandorlaformen, plante-
ornamentikken og bokstavtypene i innskriftene omkring
evangelistsymbolene. Eksempler pá «flammemandorla» i
Norge (riktignok ikke norske arbeider): I skulptur i et par
alterskap, det ene fra Rissa kirke i Sor-Trondelag, det andre
i Ringsaker kirke. (Engelstad: Senmiddelalderens kunst, pl.
167 og 151.) Av Engelstad satt til henholdsvis begynnelsen
av 1500-árene og 1520-30-árene. I tresnitt en helsides illu-
strasjon i Breviarium Nidrosiense 1519, fol. cc.vij. verso.
(Den siste vist meg av Lilli Gjerlow. Her forovrig renessan-
sestil. Tresnittene vel laget i Paris, hvor breviariet ble trykt.)
Et tysk eksempel (i skulptur) fra ca. 1420 i St. Sebald,
Nurnberg. (Hamann: Geschichte der Kunst, fig. 458.)
Planteornamentikken. Hos Jensen og Rondahl er i fig. 167
avtegnet en sengotisk blomst fra et kalkmaleri fra ca. 1540
i en kirke pá Sjælland. Denne har meget stor likhet med
blomstene pá antependiet. Chr. Axel Jensen sier i avsnittet
om de sengotiske planteformer (s. 165). «Blomsterne ender
ofte i spydagtige Kræmmerhuse, hvis de da ikke opblandes
med Naturformer, og selve Rankerne karakteriseres som af-
skaarne Kviste.» Denne beskrivelse passer glimrende pá
antependiets planteformer. Hva bladene angár, er de noe
beslektet med sengotisk tysk lovverk. (Lexow: Stilfolelse og
stilformer, 1944, fig. 62.) I samme retning peker de latinske
renessansebokstaver omkring evangelistsymbolene. Sammen