Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Side 67

67
(Den samme forbausende veksling mellom regelmessig og uregelmessig flettverk som pá Draflastaða-
stolen.) Det mer monotone rankeverk pá toppstykket virker ogsá usedvanlig i utformingen.
En særskilt fin romansk ranke finner vi som nevnt pá den ene av de to bevarte stoler (fig. 99, 100). Den
er fra Dýrafjörður (ísf.) og bærer presten Ólafur Þorleifssons navn.41 Den má være skáret i lopetavhans
prestetid i Sandar 1647-1696. Ranken har spiralrullinger som alle ender i et blad med to smá spisse side-
fliker og en midtflik som ser ut som en stor kolbeformet «frukt» med ruteskravering. Et mindre, trefliket
blad er lagt oppá dette blad, og flere danner skjedeblad pá stengelen. Dessuten gár et par tynne sidegrener
ut fra hver spiral, kroller seg om de storre stengler (tres delvis gjennom spalter i dem) og ender i tre-
flikete blad. Avstanden fra planteornamentikken i «islandsk stil» synes her ikke særlig stor. — Den andre
stolen har den samme kombinasjon av bruskbarokkelementer og renessanseranker som vi hittil har iakt-
tatt pá tre gjenstander, og skal omtales nærmere nedenfor.
Pá et mangletre fra 1696 (fig. 97) moter vi pene og regelmessige ranker med en gren med treflikete blad i
hver bolge og dessuten flerflikete blad langs kantene. En av flikene her er forlenget til et helt lite blad pá
stilk som krysser avvekslende over og under hovedstengelen og danner utfylling ved den andre kanten.
Ingen skulle tro at det pá samme stykke skulle finnes en ranke «i full opplosning*. Den smykker midtfeltet
og er meget storre enn de nettopp omtalte ranker, men forbausende stiv og ubehjelpelig i forhold til dem.
Ved nærmere ettersyn viser det seg at dette slett ikke er noen ranke, bare isolerte spiraler lagt etter hver-
andre. Bladene er ruteskraverte og til dels av en form som virker lite vegetabilsk.
Som det skulle framgá av denne lille gjennomgáelsen, er det langtfra noen enkelt rankeform som kan
sies á være typisk for árhundret. Tvertimot er mangfoldigheten utrolig stor, selv om de av váre daterte
gjenstander som vi ikke har nevnt i denne forbindelse, har ranker som kan regnes for á være av samme
type som noen av de beskrevne.
Som nevnt, var ikke planteornamentikken alltid ensbetydende med ranker. I visse tilfelle var det mer
naturlig á bruke andre motiver.42 Det forste vi legger merke til nár vi tar for oss de daterte gjenstander med
planteornamenter som vanskelig kan kalles ranker, er at det for en stor del dreier seg om helt symmetriske
ornamenter. Noen av dem er ogsá i detaljene preget av renessansestilen (fig. 90, 92, 101), mens det ellers,
ogsá her, er stor variasjon i formene. Flertallet av ornamentene synes á bestá av de nedarvede islandske
former, ofte bare noen losrevne rankeelementer, som ett enkelt trefliket blad, gjerne av den «bysantinske»
typen, med karvesnitt i flikene. At man pá skapene syntes á ha en forkjærlighet for runde medaljonger
med et tre i og en leve bakom stammen, er alt nevnt, likesá den omfattende bándentrelac pá skapet med
árstallet 1684 (fig. 95). Bándene kan vel her med noen rett oppfattes som plantestengler, ettersom deres
frie ender avsluttes med blad. Litt egenartede blad med tallrike lange og blote fliker, for det meste med
rund avslutning og delvis prydet med langstrakte triangulære karvesnitt, finner vi i de symmetriske mo-
tiver pá et mangletre fra 1684 (fig. 98) og pá en ti ár yngre spónastokkur.43 Ornamentene er nærmest «ranke-
41 solafurþorleifsson = S(éra) Ólafur Þorleifsson. Stolen
kom til Þjóðminjasafn íslands i 1888 og har museumsnr.
3058. Om presten har Matthías Þórðarson skrevet i inn-
foringsprotokollen: «Hann var prestur þar í Söndum og dó
1696. Mun stóllinn gerður vestra, því að sjera Ólafur var á
Söndum alla tíð, vígður 1659, og er stóllinn því ekki
eldri;--------». Det er imidlertid en teoretisk mulighet for
at stolen kan være noe eldre. Ifolge fslenzkar æviskrár (IV,
s. 91) og Prestatal og prófasta (s. 189) var det i 1647 Ólafur
Þorleifsson ble prestevidd.
42 Grensen mellom ranker og «andre plantemotiver» kan
være litt flytende. En isolert gren som danner en enkelt
spiral, er jeg tilboyelig til á ta med i den sistnevnte gruppe,
mens en plantestengel med minst to boyninger eller «bolger»,
som vel á merke er selvstendig og ikke f. eks. opptrer som
en av sidegrenene pá en plante med midtstilk, her blir kalt
ranke eller rankestubb. Men det er ikke sikkert at enhver
ville trekke skillet akkurat slik.
43 Motivet pá denne spónastokkur, Þjms. 26, gjenfinner
vi pá reversen av minnemedaljen som ble preget i anledning
av hundreársjubileet for Þjóðminjasafn íslands 1963. Se
Árbók 1963, s. 39.