Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 81

81
tilfelle var nok geistligheten de viktigste oppdragsgivere. Hele prestestanden utgjorde pá den tid báde
sosialt og kulturelt sett et mektigere lag enn bondene. Vi ser da ogsá gjentatte ganger, der hvor provenien-
sen er kjent, at bispers og presters navn er knyttet til de storre verker.
Vi skulle ná være tilstrekkelig kjent med árhundrets formsprák til á kunne trekke inn mer av det uda-
terte materiale, og vi skal her for noen gjenstanders vedkommende peke pá visse trekk som ser ut til á
plassere dem i tidsrommet.
En lár med trekloverformede blad blant utskjæringene (fig. 128) er alt omtalt (s. 63, note 34).
Nordiska Museet i Stockholm har i sin samling av islandsk treskurd en meget dekorativ sengefjol, som
ser ut til á kunne være fra det 17. árhundre.84 Den har pá framsiden utskjæringer i 5-6 mm hoyt relieff.
Ved hver ende er dens ytterkontur tunget, bestemt av vertikale dobbeltranker. Hvert sted er det i virke-
ligheten én kort dobbeltranke (med to ledd) med utspring nede og én med utspring oppe. Midtaksen
markeres av smá planter som bærer blomster med tre kronblad. Grenene som ruller seg sammen i hver
rankebolge, ender dels i en rosett, dels i en bladdusk som synes sammensatt av to treflikete blad, hvorav
det minste, som er utstyrt med tverrbánd, er lagt oppá det storste. Enda finnes et par steder en tredje
form for avslutning: en palmett bestáende av to to- eller treflikete blad ytterst og i midten tre runde fliker
med et mindre trefliket blad med tverrbánd oppá. Denne palmettdannelse virker utpreget romansk.85
Resten av fjola bestár av en rektangulær ramme med en bonn i höfðaletur,86 som omgir en storre plante-
ranke. Dette er ikke en regulær bolgeranke, idet hovedstengelen her selv synes á danne alle spiralene. En
rekke kortere grener skyter ut fra den og ender i volutter, som noen steder er kombinert med smá to- og
treflikete blad. Hovedspiralene er fire, og vi finner fire forskjellige vekster innerst i dem. Ett sted en rosett,
ett sted en bladdusk bestáende av to treflikete blad, derav ett forsynt med tverrbánd og «lagt oppá» det
andre. Den tredje spiral har den samme omfattende palmett som vi sá i dobbeltrankene ytterst pá fjola,
og den fjerde har en vekst som nærmest virker som en bærklase, men ved nærmere ettersyn viser seg á
bestá av noen smá bolgeranker med en volutt i hver bolge. Stenglene er flate, men med avfasede kanter.
Pá lignende máte som hos «karveskurdmesteren» bestár enkelte av höfðaleturbokstavene delvis av smá
treflikete blad.
En annen sengeQol (fig. 137), hvorav bare litt mer enn den nedre halvdel er bevart, har flere likhets-
punkter med denne. Bokstavformene er omtrent de samme, og en dobbeltranke med stenglene slynget i
hverandre har bredt seg over storsteparten av fjola og ogsá dannet en tunget avslutning ved begge ender.
Den samme variasjon gjor seg her gjeldende i vekstene i opprullingene, og vi finner igjen lignende blad-
dusker og palmetter som dem vi nettopp sá. Innerst i en av de store ytterste opprullinger er dessuten en
maske, et mannsansikt med fullskjegg som kan minne om det ene av ansiktene pá toppstykket fra 1638
(fig. 68). Planteformene pá dette fragmentet er tross alt av en mer naturalistisk virkning enn de pá den
forstnevnte íja\, som er temmelig sterkt stiliserte.
Et skrin i Þjóðminjasafn fslands (fig. 145) har planteornamentikk med sá mange likhetspunkter med
de tre skapene fra Nordlandet (Þjms. 4267 med árstallet 1684, Þjms. 1834 og Þjms. 3350; ovenfor s. 66-67
og s. 77; fig. 95, 141, 140), at den tanke streifer en at skjæreren kan ha vært den samme. Vi kjenner
igjen de «taksteinlagte» blad, de bándaktige stengler og deres tverrbánd dannet av rader av smá triangulære
84 NMS 9310. Avbildet i íslenzkur tréskurður I [1], s. 91.
85 Vi finner flere palmetter av lignende type uttegnet hos
Baltrusaitis, hvor det vel er fig. 148 som stár disse aller
nærmest. Likevel bor man kanskje ikke være altfor sikker
pá at de helt og holdent skyldes innenlandsk romansk over-
levering. I et stikk av Jean Marot (1619-1679) finner vi noen
merkelig romansk virkende (omskrevne) palmetter. (P.
Jessen: Meister des Ornamentstichs, 2, s. 145.)
86 Det kjente vers fra Sigurður Jónssons kveldssalme,
gjengitt ovenfor kap. I, s. 21, note 60.
6 - Islandsk Treskurd